Reformiveren i norsk skolepolitikk har ikke vært vellykket. Nå trenger vi et bredt skolepolitisk forlik.
Lek eller læring? Matte og norsk eller kunst og håndverk? Testing eller ikke testing? Gratis skolemat eller mer gym? Skjerm inn eller ut av skolen?
Denne typen spissformulerte debatter har preget norsk skolepolitikk i årtier. Skolen er i politikkens førstedivisjon, og skolepolitikk blir derfor en arena der politikere kan krangle, vise egenart og sanke velgere. Resultatet er at den ene reformen avløser den andre.
Men er skolen blitt bedre av reformiveren? Det korte svaret er nei. Dette bør ha konsekvenser for skolepolitikken hos alle partier. Vi trenger med andre ord et bredt skolepolitisk forlik.
Den 8. september ble de norske Pisa-resultatene lagt frem for åttende gang. Resultatet var nedslående.
