Helle Christin NyhuusLeder, Norsk Lektorlag Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTBHvis målet er bedre læring, bør staten først sørge for at skolene har ressursene som trengs for å lykkes med oppdraget de allerede har.Publisert: 31.08.2026 14:49Utdanningsdirektoratet vil diskutere en ny organisering av videregående opplæring. Men hvordan kan en ny modell løse problemer som handler om faglige forutsetninger, kvalifiserte lærere og ressurser i skolen?Kan gi inntrykk av handlekraftDet er kanskje lett å bli begeistret for nye reformer når man er politiker eller myndighetsaktør. Færre fag, et nytt skoleår eller en annen timeplan kan gi inntrykk av handlekraft. Men vi vet ikke om disse tiltakene vil få elevene til å lære mer. Likevel er det nettopp organiseringen som nå står i sentrum av debatten. Vi vet ikke om disse tiltakene vil få elevene til å lære merDet vi vet, er at for mange elever begynner i videregående uten de faglige forutsetningene de trenger. Da løser det lite å flytte rundt på timer og uker. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er elever som går ut av ungdomsskolen med 35 eller færre grunnskolepoeng (som tilsvarer et karaktersnitt på 3,5 eller lavere), i en risikogruppe der rundt halvparten eller flere ikke fullfører løpet. Lektorlaget har tatt til orde for et frivillig 11. skoleår for elever som trenger mer tid til å styrke det faglige grunnlaget før de går videre. Det er et mer målrettet tiltak enn å endre organiseringen for alle. Behovet for treffsikre tiltak understrekes av IMDis rapport «Hvordan går det med integreringen i Norge?». Den viser at nesten halvparten av innvandrerguttene ikke fullfører videregående og peker på risikofaktorer som kort botid, svake norskferdigheter og manglende grunnskolefullføring. Lektorlaget mener derfor at norsk for språklige minoriteter må være obligatorisk for elever som trenger det, ikke frivillig. Lærermangel og pressede budsjetterDisse utfordringene er godt kjent. Da er det rimelig å spørre hvorfor debatten først og fremst handler om nye modeller og ny organisering.Utfordringene i videregående opplæring ligger også i lærermangel, pressede budsjetter og manglende mulighet til tett oppfølging. Det er heller ikke bare Lektorlagets analyse. Fellesskoleutvalget peker på at skolen skaper store, langsiktige gevinster for hele samfunnet, mens kostnadene bæres lokalt og på kort sikt. Demografiske endringer, økende økonomisk press og et inntektssystem som ikke fullt ut tar høyde for kostnadene ved fallende elevtall, kan derfor gi skolen mindre ressurser enn det som er samfunnsøkonomisk klokt. Utvalgets konklusjon er at staten må ta et større ansvar for finansieringen av fellesskolen i årene som kommer. Før problemet er definertLektorlaget er for utvikling. Men vi er skeptiske til reformiver som gjør organisering til svaret før problemet er definert. Før vi endrer fag- og timefordeling, skoleår eller timeplaner, må noen dokumentere at dette faktisk vil gi mer læring, mer fordypning og bedre kvalifisering. Vi er skeptiske til reformiver som gjør organisering til svaret før problemet er definertSpørsmålet er ikke om vi kan lage en ny modell for videregående. Spørsmålet er hvorfor vi tror at en ny modell skal løse problemer som handler om faglige forutsetninger, kvalifiserte lærere og ressurser i skolen. Hvis målet er bedre læring, bør staten først sørge for at skolene har ressursene som trengs for å lykkes med oppdraget de allerede har. Deretter kan vi undersøke om problemet faktisk er organisering.