Vattenfall vant en dansk havvindauksjon med relativt lave garantipriser.Eksperter beskriver utfallet som en suksess og tror behovet for statsstøtte blir begrenset.Vattenfalls to nye prosjekter kan ifølge Dansk Erhverv gi investeringer på 69 milliarder kroner og 35.000 årsverk.Norsk bransjeorganisasjon mener dette er en god nyhet, og håper at flere havvindprosjekter etter hvert kan klare seg uten statsstøtte. Sist uke vant svenske Vattenfall auksjonen om å få bygge ut to havvindprosjekter utenfor Danmarks kyst. Anleggene kan gi investeringer på 69 milliarder kroner (47 milliarder danske kroner) og bidra med 35.000 årsverk i byggeperioden, ifølge organisasjonen Dansk Erhverv. Dette er kraftprisene den danske staten må garantere til utbyggerne: Vattenfall krevde en garantipris på 75 øre kilowattimen (50,4 danske øre) for anlegget Nordsøen Midt, som ligger vest for Danmark.For anlegget Hesselø i Kattegat øst for Danmarks nordspiss krevde Vattenfall en garantert pris på rundt 80 øre (54,2 danske øre) per kilowattime. Det kom til sammen to bud på Nordsøen Midt og fem bud på Hesselø-prosjektet, ifølge Danmarks regjering. Les ogsåRekordsvak bolig-juli: Sjekk utviklingen der du bor – Betydelig suksess Professor Lena Kitzing leder divisjonen for vindenergisystemer ved Danmarks tekniske universitet DTU. – Dette er en betydelig suksess for havvindbransjen generelt, sier Kitzing til E24. Hun påpeker at prisene på prosjekter i ulike land ikke alltid kan sammenlignes, fordi de ofte har svært ulike forutsetninger. Prisene i den danske auksjonen skal også inflasjonsjusteres. – Men de fleste eksperter er positive til utfallet av denne auksjonen. Prisene er såpass lave at staten trolig ikke vil måtte betale ut store subsidier, sier hun. Lena Kitzing Divisjonsleder for Wind Energy Systems ved danske DTU. Bransjedirektør for havvind Jon Evang i Fornybar Norge er fornøyd. Vinnerbudet er lavere enn i flere andre auksjoner de siste årene, også i Norge. – Jeg ser positivt på det. Dette er konkurransedyktige priser i mange europeiske markeder. Det er en god nyhet, sier Evang til E24. Jon Evang Bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge. Tak på støtten Det er satt et tak på statsstøtten til de to danske havvindanleggene på 37,6 milliarder danske kroner, ifølge Danmarks Radio. Medregnet et tredje anlegg som skal auksjoneres bort senere blir støttetaket på 55 milliarder danske kroner (om lag 81 milliarder norske kroner). Norge har til sammenligning et støttetak på 23 milliarder kroner til et prosjekt som er tildelt sør i Nordsjøen. I tillegg har staten lovet inntil 35 milliarder i støtte til planlagt flytende havvind utenfor Vestlandet, som ennå ikke er tildelt. Les ogsåTo norske vinnere i irsk havvind-auksjon: – En stor dag – Klar suksess Garantiprisen som Vattenfall krever er på den lave siden, hevder professor Brian Vad Mathisen ved Aalborg Universitet overfor Danmarks Radio. – Jeg tror ikke mange for to år siden hadde forventet at man kunne komme ned på en pris på 50 øre. Derfor er det en klar suksess at det har vist seg mulig, sier Mathisen. Han tror også at staten vil måtte betale ut begrenset med støtte til prosjektene, spesielt hvis samfunnet elektrifiseres videre slik at strømbehovet øker fremover. – Et forsiktig anslag er at støtten vil ligge på mellom null og 15 milliarder, sier han. Anleggene skal i produksjon fra 2032. Hvis strømprisen blir høyere enn garantiprisen, vil den danske regjeringen motta det overskytende fra utbyggerne. Hvis strømprisen er lavere, må regjeringen dekke mellomlegget. – Med de to havvindmølleparkene styrker vi vår frihet fra utilregnelige regimer, sier Danmarks klima-, energi- og forsyningsminister Samira Nawa i en melding. Les ogsåBer kraftselskapene vise ansvar: – Viktig Lavere garantipris enn Norge Den danske garantiprisen er godt under det som den norske regjeringen måtte tilby for å få bygget ut havvind i området Sørlige Nordsjø II. Ventyr vant i 2024 den første norske havvindauksjonen med et bud på 115 øre kilowattimen. Ventyr skal imidlertid bygge ut 150–200 kilometer fra land, mens de danske prosjektene ligger 20–30 kilometer fra land. – Disse prosjektene er ikke sammenlignbare. Med så kort avstand som i Danmark kan man koble seg mye enklere opp mot kraftnettet, fordi man slipper lange forbindelser med likestrømskabler, sier Jon Evang i Fornybar Norge. Det har vært usikkerhet rundt Ventyrs havvindprosjekt. Selskapet ba nylig regjeringen om å få vente ett år med å søke konsesjon. Når det gjelder fremtidig flytende havvind har flertallet på Stortinget krevd en ny gjennomgang. Norsk Industri er bekymret for at Norges havvindplaner kan ryke, og har ropt varsku. Venter mindre subsidiebehov Professor Asgeir Tomasgard er direktør for NTNU Energi og NTNU Energy Transition Initiative. – Auksjonene i det siste tyder på at man vil trenge mindre og mindre subsidier av havvind, i alle fall med de kraftprisene vi ser nå, sier Tomasgard til E24. – Etter hvert vil nok særlig bunnfast havvind begynne å bli konkurransedyktig uten subsidier, i alle fall i noen markeder. Vi er kanskje allerede der i mange europeiske land for bunnfast havvind. Han sier at kostnadene i havvindbransjen har gått i feil retning, blant annet knyttet til økt inflasjon og kapasitets- og logistikkproblemer etter coronakrisen. I tillegg ser han rom for økt industrialisering og bedre samarbeid langs verdikjeden. – NTNU og Sintef har nettopp utarbeidet en rapport som viser at bransjen ikke har tatt ut hele industrialiseringspotensialet og hvordan det er mulig med store kostnadskutt. Vår hypotese er at man etter hvert vil kunne hente ut større gevinster gjennom større volum og serier og standardisering, sier Tomasgard. Asgeir Tomasgard Professor og direktør for NTNU Energi og NTNU Energy Transition Initiative. Les ogsåRoper varsku om havvind Håper på fallende kostnader Danmark hadde en mislykket havvindauksjon i 2024 der ingen aktører ville by. – Det har vært en krevende tid for havvindbransjen de siste to-tre årene, med kombinasjonen av økte kostnader etter Ukraina-krigen og flaskehalser i leverandørkjedene. Mange prosjekter har stoppet opp, sier Evang. Han påpeker at situasjonen var annerledes for noen år siden. – I 2021 var det stor interesse rundt Thor-prosjektet i Danmark, og utbygger måtte betale for å få bygge det ut. Siden stoppet mye opp for bransjen. Nå kan det kanskje løsne igjen. Håpet er at flere prosjekter etter hvert skal kunne bygges ut uten statsstøtte. Thor-prosjektet eies av det norske Oljefondet og tyske RWE. Rundt halvparten av turbinene er installert, og anlegget skal være i full drift neste år.