Høyre, Frp, KrF og Rødt sikrer flertall for nye økonomiske analyser og ekstern kvalitetssikring av statens støtte på inntil 35 milliarder til flytende havvind i Utsira Nord.Energiminister Terje Aasland advarer mot økt politisk risiko og frykter negative konsekvenser for arbeidsplasser og leverandørnæring.Høyre mener en ny vurdering vil gi økt tillit til prosjektet, mens Aasland omtaler grepet som «det aller verste» man kan gjøre mot investorer. Stortinget vil be om en ekstern kvalitetssikring og økonomiske analyser av statens støtteprogram på 35 milliarder kroner til flytende havvind i Utsira Nord. Forslaget har flertall etter at Frp signaliserer støtte til et forslag fra Høyre og Rødt i en avstemning i ettermiddag. Fra tidligere har også KrF meldt at de støtter forslaget. – Det er jo tragisk. Det påfører havvindsatsingen betydelig politisk risiko. Høyre og Frp må ta ansvar for det de er i ferd med å gjøre med det forslaget som nå ligger an til å få flertall, sier energiminister Terje Aasland (Ap). – Stopper havvindsatsingen opp nå på grunn av den usikkerheten som foreligger, er det fullt og helt Høyre og Frps skyld. De risikerer å sette arbeidsplasser og fremtidig industriaktivitet i fare. VM-feber på jobben: – Bør gi klar beskjed Advarer mot politisk usikkerhet Tidligere i år snudde SV og sørget for at Stortinget ikke stanset elektrifiseringen av Melkøya, etter advarsler fra regjeringen om at et slikt vedtak kunne være ulovlig. – Jeg forstår ikke hva Høyre vil oppnå med dette. Det er umulig å se, bortsett fra et ønske om å skape forstyrrelser og politisk usikkerhet i det som er et særdeles viktig prosjekt for tusenvis av arbeidsplasser, sier Aasland. – Vi har Melkøya friskt i minne, og nå kommer det en ny runde om havvind. Jeg mener at Stortinget må ta ansvar for at fattede vedtak blir stående, slik at man ikke skaper politisk risiko for næringslivet. – Vil dette utsette noe, eller kan det gjøres samtidig med prosesser som uansett må gå sin gang? – Hvis dette blir vedtatt i dag, skal jeg følge opp Stortingets vedtak. Men det verste med dette er den politiske risikoen for de aktørene som sitter og jobber med sine prosjekter i god tro, sier Aasland. – Vi kan godt gjøre nye vurderinger av kostnader og erfaringer, men det er umulig å forstå hva Høyre ønsker å oppnå annet enn oppmerksomhet og betydelig politisk usikkerhet. Han håper at de to konsortiene (Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF) velger å jobbe videre med prosjektene sine. – De har en regjering som støtter havvind 110 prosent. Les ogsåBellona reddet fra konkurs: – Skal aldri skje igjen – Overdramatiserer Nikolai Astrup (H) avviser at han bidrar til økt politisk risiko. – Jeg er helt uenig. Vi foreslår dette for å redusere risikoen i prosjektet, ikke for å øke den. Det er uttalelser som dette fra Aasland som bidrar til å øke risikoen i prosjektet. Han overdramatiserer det vi foreslår. Vi foreslår ikke noe annet enn det som er vanlig i statlige prosjekter, sier Astrup. Han sier at kravet om kvalitetssikringer også gjelder prosjekter i samarbeid med andre, hvor staten bidrar med finansiering, og at en ekstern kvalitetssikring skal bidra til økt kvalitet. – Har ikke aktører som Equinor evne til å sikre kvaliteten i prosjektene sine selv? – Jeg mener det er en selvfølge at staten også gjennomfører en ekstern kvalitetssikring når vi skal forplikte 35 milliarder kroner av skattebetalernes penger. Vi er i denne situasjonen fordi regjeringen ikke har gjort jobben sin, sier Astrup. Han mener forslaget om stans på Melkøya skiller seg fra forslaget om havvind, siden det ble fremmet på et tidspunkt hvor halve prosjektet var gjennomført. – Sammenligningen med Melkøya er totalt feilslått, sier han. – Her skal det ikke tildeles penger før om 2-3 år, og en kvalitetssikring kan gjøres uten å gå ut over fremdriften. Jeg tar ingen leksjoner i uforutsigbarhet fra Terje Aaslands regjering, etter den hopp-og-sprettpolitikken regjeringen har ført særlig på skatt, sier Astrup. Nikolai Astrup Stortingsrepresentant (H). Vil heller støtte oljenæringen Også Kristoffer Sivertsen (Frp) avviser økt politisk risiko. – Det er jeg uenig i. Når man har et nytt flertall i Stortinget, må man forvente at kontroversielle politiske saker vil kunne endre seg, sier han. – For Utsira Nord er det ennå ikke inngått noen forpliktelser. Det er en stor forskjell fra Melkøya, og derfor ønsker vi å stanse subsidiene. Når vi ikke får flertall for det, er det riktig å sikre flertall for en ekstern kvalitetssikring, sier Sivertsen. Han mener at det var laber interesse for Utsira Nord, siden kun to konsortier var interessert. – Vi har et ansvar for å forvalte skattebetalernes penger riktig. Når vi har hatt en skandale som batterifabrikken Morrow, må vi ta lærdom av det. Vi mener det er mest hensiktsmessig å gi bedre rammevilkår til oljenæringen, som i motsetning til havvind er enormt lønnsom, sier Sivertsen. Kristoffer Sivertsen Stortingsrepresentant (Frp). Dette er de aktuelle havvind-prosjektene i Norge:Planene for Utsira Nord er på om lag 500 megawatt (MW) flytende havvind. Det kan trolig levere rundt to TWh strøm årlig.Sørlige Nordsjø II er på om lag 1.500 MW bunnfast havvind. Det skal kunne levere rundt syv TWh strøm årlig. Det er imidlertid usikkert om utbyggeren Ventyr vil levere sin søknad innen fristen 15. oktober med dagens vilkår, ifølge bransjebladene Europower og Energiwatch.Begge disse prosjektene skal levere strøm inn i det sørnorske prisområdet NO2, som har hatt landets dyreste strøm de siste årene. Les ogsåMorrow Batteries slår seg konkurs – Risikoen hos aktørene Aasland sier at grunnlaget for å støtte et flytende havvindprosjekt på 500 megawatt i Utsira Nord har vært ute på høring. – Ordningen er godkjent av ESA, og vi har fått to aktører som nå skal konkurrere om støtten. Det er ingenting her som får bedre kvalitet av at vi gjennomfører en ekstra kvalitetssikring, sier Aasland. Han påpeker at Høyre sammenligner støtteprogrammet for flytende havvind med CO2-lagringsprogrammet Langskip, men sier at der var staten med på å ta risiko. – Her er støtten inntil 35 milliarder, og det er alt. Ut over det ligger risikoen hos aktørene. De to konsortiene har allerede brukt mye penger på å starte sine prosesser, og nå står de overfor ny politisk risiko, sier Aasland. Offshore Norge– Ny usikkerhetAdministrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i Offshore Norge har registrert at det er flertall for forslaget fra Høyre og Rødt om en ny kvalitetssikring av støtten til flytende havvind.– Det skaper ny usikkerhet om rammevilkårene for flytende havvind i Norge, sier hun.Hun etterlyser forutsigbarhet og fremdrift, og sier at støtteordningen for Utsira Nord allerede er grundig utredet og behandlet politisk.– Nå er det viktig at regjeringen raskt kan gi Høyre svarene de etterspør, slik at prosjektene kan fortsette i henhold til tidsplanen som er lagt. – Ikke lønnsomt Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser mener havvind ikke er lønnsomt for samfunnet. – Hva tenker du om det? – Det er ikke lønnsomt, og derfor har vi kommet opp med et støttebeløp på 35 milliarder, sier Aasland. – Vi tror at erfaringer og kompetanse fra norsk sokkel kan bidra til å bringe kostnadene ned. Det er noe av motivasjonen for å satse på dette. Han sier han vil legge opp et løp som gjør at eventuelle vedtak i Stortinget forstyrrer prosjektene minst mulig. – Denne politiske risikoen vil forstyrre mye. Gjør det at prosjektene stopper, må Høyre og Frp ta ansvaret, sier statsråden. – Det er private som bygger ut havvind, og det er stor usikkerhet. Kan vi risikere at alle havvindplaner faller bort, slik at ni TWh kraft bortfaller? Hva gjør vi da? – Den politiske usikkerheten som Høyre nå påfører viktige industriprosjekter er uheldig og dramatisk, og kan få uante konsekvenser. Jeg vil ikke spekulere i hva som vil skje. Men det Høyre gjør her er det aller verste man kan gjøre mot dem som investerer i Norge, sier Aasland. Zero– Uheldig– Det er uheldig at det skapes usikkerhet rundt den videre satsingen på havvind på Utsira Nord, sier Zero-leder Stig Schjølset i en kommentar.Han påpeker at mer kraft vil kunne dempe strømregningen. Staten bruker over 21 milliarder kroner på å dempe strømprisene for husholdningene bare i 2026, blant annet gjennom Norgespris.– Uten ny kraftproduksjon kan kostnaden bli mye høyere de neste årene. Det blir dyrt for staten, samtidig som høye strømpriser vil svekke konkurransekraften i næringslivet, sier Schjølset.Zero mener at det bør åpnes for at havvinden kan kobles både til Norge og Europa gjennom såkalte hybride kabler.– Dette vil øke lønnsomheten, sier han, og påpeker at teknologiutvikling kan trekke i samme retning.