Rødts Mímir Kristjánsson er bekymret for høye strømpriser til vinteren på grunn av lave magasinnivåer og lave gasslagre i Europa.Han mener kraftbransjen har «gamblet» ved å eksportere mye strøm og håpe på en regntung sommer som så langt ikke har kommet.Rødt ønsker strengere eksportbegrensninger når magasinene nærmer seg kritisk nivå.Regjeringen slår tilbake og mener situasjonen hadde vært verre hvis Rødt fikk bestemme kraftpolitikken. Mímir Kristjánsson (R) er bekymret. Det er lite vann i norske magasiner og lite gass på lager i Europa. Strømprisen i Sør-Norge er høyere enn vanlig. Kristjánsson frykter dyr strøm for næringslivet til vinteren og mener at kraftbransjen burde ha holdt mer igjen på vannet. – Jeg er bekymret før den kommende vinteren, sier Kristjánsson. – Det er veldig lav fyllingsgrad i magasinene, og nå er den på vei ned. Det ser ut som bransjen har gamblet på en regntung sommer som så langt ikke later til å komme. Da står man igjen med høye strømpriser. Les ogsåIkke overrasket: – Virker ikke som Iran er villige til å gi etter Tidligere i år advarte Marius Arion Nilsen (Frp) om en potensiell ny strømkrise til vinteren. Han mente det var et sjansespill av Norge å sette eksportrekord for strøm i fjor. I juni advarte selskapet Mind Energy om risiko for dyr strøm i vinter. – Jeg syns vi skal være ganske bekymret, sa Lasse Kamp Simonsen i Mind Energy til E24. Mímir Kristjánsson Finanspolitisk talsperson i Rødt. Vil holde igjen – Hva er Rødts løsning? – Vi mener vi må ha strengere eksportbegrensninger når magasinfyllingen nærmer seg kritisk nivå. Jeg mener dette er fullt mulig å få til. Dagens system blir for tregt, og skal bare kunne brukes når det er fare for energimangel, sier Kristjánsson. Norge har så langt ikke brukt sikkerhetsmekanismen som er innført for å sikre magasinfyllingen. – Så lenge den bare er til pynt og ikke til bruk, er det begrenset hvor mye den hjelper på strømprisen, sier han. Kristjánsson mener at Norge eksporterer for mye strøm om vinteren når magasinene er fulle, og viser til at Norge i 2025 hadde rekordhøy strømproduksjon og eksport. – Vi har et stort kraftoverskudd og mangler ikke kraft, men så eksporterer vi den når prisene er høye i Europa. Så satser man på at det kommer regn som fyller magasinene. Men når det ikke skjer, står man der med lite vann og høye priser, sier han. Regjeringen slår tilbake Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet vil ikke følge Kristjánssons oppskrift. – På denne tiden i fjor tok samboeren og partifellen til Mimir til orde for å fjerne hele vindkraften i Norge, altså 10 prosent av Norges strømproduksjon, med den begrunnelsen at vi ikke trenger den. Hadde det vært opp til Rødt hadde situasjonen vært verre, ikke bedre, sier Skjevrak i et sitat E24 har fått tilsendt. Snorre Erichsen Skjevrak Statssekretær (Ap) i Energidepartementet. – Det er ikke riktig at vi har hatt stor krafteksport i år. Krafteksporten er redusert med 75 prosent fra samme tid i fjor og så langt i år har vi tvert imot importert strøm fra nabolandene våre store deler av året, sier han. Dette har ifølge Skjevrak bidratt til at Norge har spart vann i magasinene i en tørr periode. Vårsmeltingen har økt fyllingsgraden, men 2026 har vært et tørt år med mindre regn og snø enn normalt, påpeker statssekretæren. – Hvis Norge helt uten videre hadde kuttet krafteksporten til våre nærmeste naboland og allierte, hadde de gjort det samme mot oss. Dermed kunne vi ikke importert strøm slik vi har gjort store deler av året. Da hadde vi hatt høyere priser og mindre vann i magasinene, sier han. Lite vann på lagerI forrige uke ble det mindre vann i norske magasiner, ifølge NVEs oversikt.Fyllingsgraden på landsbasis var på 62,8 prosent ved utgangen av uke 28.Det er blant de laveste nivåene Norge har sett på denne tiden av året de siste tyve årene, med unntak av tørre år som 2006 og 2010.Det er nå mindre vann på lager i år enn på samme tid i kriseåret 2022.Den gang var imidlertid gassprisen i Europa langt høyere enn i dag. På det meste nådde gassprisen krisenivåer på 340 euro per megawattime, etter Russlands stans i eksporten av gass til Europa.Til tross for Iran-krigen er gassprisen betydelig lavere nå. Denne uken handlet europeisk gass til rundt 55 euro per megawattime. Europa har blant annet diversifisert ved å bygge ut importterminaler for flytende naturgass (LNG) fra land som USA.I kriseåret 2022 ga den norske staten beskjed til kraftbransjen om å spare på vannet, noe de også gjorde.Kraftselskapet Lyse påpekte høsten 2022 at ingen hadde sett for seg at strømprisene ville bli så høye. Hadde selskapet visst dette, ville de ikke ha produsert så mye strøm året før, påpekte daværende Lyse-sjef Eimund Nygaard. Les ogsåSvenskene reagerer: – Katastrofe om Norge skroter strømkabler til Danmark – Risikerer en fimbulvinter Det er hetebølge i Europa og uro i Midtøsten, og strømprisene i Sør-Norge har på ny krøpet oppover de siste dagene. Fredag lå strømprisen i Rogaland på nær 150 øre kilowattimen, fra 92 øre på samme tid i fjor og 42 øre året før. – Vi risikerer en fimbulvinter for strømprisene, sier Kristjánsson. – Folk er stort sett forskånet for dette gjennom Norgespris og strømstøtte, men ikke næringslivet. Den generelle strømdebatten har kanskje stilnet litt med Norgespris, men det gjelder ikke her i Rogaland. Så langt i år er snittprisen på strøm i Rogaland (NO2) 111 øre kilowattimen. Holder det nivået seg ut året vil 2026 bare være slått av kriseåret 2022 da snittprisen var 213 øre kilowattimen. I fjor var snittprisen i Rogalands prisområde på 76 øre, ifølge Nord Pool. Det er lite gass på lager i Europa, men økt tilgang på flytende naturgass (LNG) gjør at situasjonen er litt annerledes enn i 2022. Den gang var gassprisen i Europa på det meste helt oppe i 340 euro per megawattime. Denne uken lå prisen på 55 euro. Les ogsåGassprisen stiger etter ny Hormuz-uro – Kan ikke gjøre som Rødt Skjevrak påpeker at NVE vurderer ressurssituasjonen som god og ikke er bekymret for forsyningssikkerheten. – Norge har et sterkt og godt kraftsystem. Samtidig har Arbeiderparti-regjeringen innført verktøy for å håndtere en situasjon der forsyningssikkerheten blir utfordret. Vi er ikke der nå, sier Skjevrak. Regjeringen vil følge utviklingen i ressurssituasjonen blant annet gjennom NVEs løpende vurderinger, påpeker statssekretæren. NVE sa i sommer at de ikke ser behov for tiltak nå. – Vi kan ikke lovfeste regn og vind, og fremover forventer NVE at strømforbruket vil øke mer enn ny produksjon. Derfor er det viktig at vi legger til rette for mer kraft, mer nett og bruker ressursene våre bedre, sier Skjevrak. – Da kan vi ikke gjøre som Rødt som sier nei til ny kraftproduksjon. Rødt er blant annet mot vindkraft, både på land og til havs. Les ogsåStort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg – Går neppe tomme for strøm Norge har strømforbindelser til land som Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Kristjánsson erkjenner at forsyningssikkerheten trolig ikke er i fare. – Vi går neppe tomme for strøm. Frykten for rasjonering gjennom vinteren er begrenset. Men det kan bli høye strømpriser hvis det ikke kommer mer vann i magasinene. Det er et resultat av at selskapene maksimerer profitt og produserer og eksporterer mer enn de burde. Dette fordeler penger fra én del av næringslivet til en annen, sier Kristjánsson. – I en ekstremt ustabil verdenssituasjon der utviklingen i Midtøsten nærmest endrer seg fra tweet til tweet må man være forsiktig med å skrape bunnen i magasinene, sier han.