– Fra forbrukernes perspektiv ser ikke dette pent ut

Prisene på energivarer som olje, gass, strøm og drivstoff tikker oppover.Krigen i Iran og forstyrrelsene av skipstrafikken i Hormuzstredet kan bli langvarig, mener en analytiker.Oljeprisen nærmer seg 100 dollar fatet, europeiske gasspriser er årets høyeste, og strømprisene var i august på sitt høyeste siden energikrisen i 2022.Frem til 1. september var bensin- og dieselprisene i Norge dempet av kraftige avgiftskutt, men denne uken ble det observert diesel til over 30 kroner literen. Krigen i Iran og forstyrrelsene av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet vedvarer. På vei inn i høsten er energiprisene på vei opp. Det gjelder både olje, gass, drivstoff og strøm. – Fra forbrukernes perspektiv ser ikke dette pent ut, sier Ole Hvalbye i ABG Sundal Collier. Onsdag passerte oljeprisen igjen 100 dollar fatet, men ifølge Hvalbye er andre tall minst like viktige. Han fremhever prisoppgangen på gass og oljeprodukter som bensin, diesel og flydrivstoff. – Alle ser på oljeprisen, men det er en veldig stor prisdifferanse mellom prisen på olje og prisen på drivstoff. Det er det vi betaler ved pumpen, og det er det som betyr noe. Og vi ser også høy gasspris, og det er den som setter prisnivået for strøm, sier han. – Oljeprisen får ufortjent mye oppmerksomhet, og viser ikke hele bildet. Prisen på diesel i Europa ligger for eksempel på 180 dollar fatet. Ole Hvalbye Partner og leder av oljeservice-research i ABG Sundal Collier. Les ogsåVi fyller ikke råolje på tanken Venter ikke rask løsning Energiprisene er fortsatt lavere enn under energikrisen i 2022. Spådommene ved starten av Iran-krigen om olje til 200 dollar fatet slo ikke til, blant annet grunnet globale lagertapping, økt produksjon i noen land og dempet etterspørsel. Hvalbye mener det er umulig å spå utfallet av krigene i Ukraina og Iran. – Skulle Hormuzstredet bli åpnet og flyten komme tilbake, så skal olje- og drivstoffprisene falle. Men det er mye som tyder på at dette bare eskalerer. Det ser ikke ut som det blir noen løsning i morgen. Les ogsåOljeprisen nærmer seg 100 dollar Økt oljepris Onsdag passerte oljeprisen 100 dollar fatet, fra 90 dollar fatet ved utgangen av august. På det meste i mars var prisen oppe i 119 dollar fatet, men i sommer dempet den seg til ned mot 70 dollar etter en intensjonsavtale mellom Iran og USA, før en ny oppgang. – Det pipler mer ut gjennom Hormuzstredet enn vi hadde sett for oss, men det er særlig råolje og ikke produkter, sier Hvalbye. Blant annet omgår Saudi-Arabia stredet ved å frakte råolje gjennom East-West-rørledningen. – Oljeproduktene er mer innelåst i Persiabukta. I tillegg ser vi målrettede angrep mot infrastruktur som raffinerier i Russland, der Ukraina har tatt ut 1,4-1,5 millioner fat per dag i raffineringskapasitet. Dette bidrar til at produktmarkedet er mye strammere enn oljemarkedet, sier Hvalbye. – For deg og meg betyr jo gassprisen og prisen på bensin og diesel mye mer enn oljeprisen i seg selv. Les ogsåAdvarslene slo ikke til: – Hvorfor steg ikke prisene mer? – Kan bli mer langvarig Markedet har lenge antatt at Iran-konflikten ville bli kortvarig, blant annet fordi USA har et viktig mellomvalg i november. USA opplever rekordhøye dieselpriser, men konflikten vedvarer. – Jeg tror at markedet nå begynner å innse at dette kan bli en mer langvarig situasjon. Man ser det blant annet på gassprisen. De som sitter i markedet og inngår kontrakter er enige om at denne oppgangen lever på lånt tid, og alle tror at det skal gå over. Men så langt er signalene fra Midtøsten ikke positive, sier Hvalbye. Han tror Kina kan bli ganske stresset. – Det kan være at Kina vil påvirke Iran mer, som en viktig kunde. Det kan bidra til at dette går raskere. Men her og nå begynner nok markedet å svette litt ekstra. Les ogsåIran-krigen drar ut: – Ikke overrasket i det hele tatt Økt bensin- og dieselpris Bensin- og dieselprisene her hjemme har steget i høst. En VG-leser har observert diesel til over 30 kroner literen. Fra april/mai ble prisene dempet av avgiftskutt på rundt fem kroner literen, men disse ble opphevet 1. september. Så langt har politikerne lukket døren for å forlenge kuttene. Drivstoffprisene toppet seg i 2022:Månedssnittet for norske dieselpriser toppet seg på 24,54 kroner literen i mars i år, mens bensin toppet seg på 23,50 kroner literen, ifølge SSB.Prisen var noe høyere i energikriseåret 2022.Da toppet månedssnittet for dieselprisen seg på 24,64 kroner i juli, mens bensinprisen toppet seg på 26,16 kroner literen i snitt i juni. – Har vi nådd toppen på bensin- og dieselprisene? – Det er et veldig godt spørsmål. Hvis vi ser på prisene i Europa, så nærmer man seg nivåer hvor forbruket vil begynne å dempe seg. Jeg ville selv ha kjørt mindre hvis prisene ble liggende på rundt 30 kroner literen, sier Hvalbye. – Tungtransporten har ikke noe valg, men kommer vi opp i 200 dollar fatet for diesel i Europa vil det nok dempe forbruket. Les ogsåHopp i drivstoff­prisene Dyreste strøm på lenge I august var snittprisen på strøm lengst sør i Norge (NO2) på sitt høyeste siden energikrisen i 2022, på 142 øre kilowattimen. Også i resten av Sør-Norge var strømprisen høy for årstiden. Det er lite gass på lager i Europa, og lite vann i sørnorske vannmagasiner. – Det vil ikke overraske veldig om vi får høye strømpriser fremover høsten. Og jeg må si at jeg er litt bekymret for Norgespris. Jeg tror ikke man forstår utfordringene med at veldig mange nå har tegnet Norgespris, sier Mona Adolfsen i bransjeorganisasjonen Samfunnsbedriftene. – Jeg er redd for at man ikke gir signaler om å spare når man er tvunget til å gjøre det av forsyningshensyn. Det vil kanskje ikke bety så mye for privatforbrukerne, og det skal mye til for at systemet går i sort. Men hvis noen ikke tar hensyn til signalene om å spare, vil det jo kunne gi høy strømpris for bedrifter og kommuner som ikke har fastpriskontrakter, sier hun. Mona Adolfsen Direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT. Fastprisordningen Norgespris kan bli justert fra nyttår. Men flere av regjeringens budsjettpartnere er skeptiske til å øke dagens nivå på 50 øre kilowattimen med moms. – Jeg tror ikke de vil tørre å sette Norgespris opp veldig mye, sier Adolfsen. Regjeringen skal midlertid kunne fjerne Norgespris hvis forsyningssikkerheten krever det. – De har en rød knapp de kan trykke på, men det er ikke sagt noe om eksakt hva som skal til, og hva som da skjer med kunder som har Norgespris, om de for eksempel skal over på den gamle strømstøtten. Og vi vet ikke om man kan gjøre dette bare for enkelte prisområder eller om man i så fall må koble ut Norgespris for alle, sier Adolfsen. Les ogsåVannmagasinene i sør: Laveste fylling på minst 30 år Årets høyeste gasspris Onsdag nådde gassprisen i Europa en ny topp for året på 79 euro per megawattime. På samme dato i fjor handlet gassen i Europa til 33 euro. – Lagrene i Europa ligger nå 17,5 prosent lavere enn tiårssnittet. De ligger også under nivået i 2021, som er et rekordår med lave lagre. Når du har så lite gass på lager, er det et problem. Det er også derfor vi ser de prisene vi ser nå, sier Hvalbye. – Fulle lagre i Europa utgjør 1.100 terawattimer. Det er bare 20 prosent av det årlige forbruket. Det gjør at Europa er sårbart og veldig avhengig av at skipslastene med LNG faktisk ankommer. Les ogsåGasshopp: – Eskaleringen i Iran er hovedgrunnen