Konflikten i Midtøsten har allerede gitt tydelige utslag i verdensøkonomien, ifølge sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov. – Prisveksten totalt har blitt drevet opp flere steder som følge av høyere energipriser. Og så er man jo mer på vakt for potensielle andreeffekter av dette, sier Hov. Fortsatt slipper svært få skip gjennom Hormuzstredet. Knutepunktet er kritisk for store deler av verdens transport av olje og gass. Les ogsåUkens Investtech: Seks sterke anbefalinger Oljeprisen (brent spot) ligger på rundt 94 dollar fatet mandag, sammenlignet med om lag 70 dollar ved krigens utbrudd. Sjeføkonomen mener at flere sentralbanker, inkludert den amerikanske og europeiske, trolig vil heve renten som følge av de økte energiprisene. Marius Gonsholt Hov Sjeføkonom i Handelsbanken – I møte med høy oljepris fører de en mer innstrammende politikk. De begrenser mer økonomisk aktivitet andre steder, og det er rett og slett for å prøve å legge litt lokk på at høye kostnader skal forplante seg videre til generelt høy prisvekst, sier sjeføkonomen. Kan nå 200 dollar fatet Så langt har oljeprisen holdt seg unna krisenivåer til tross for det blokkerte stredet. Oljeanalytiker i SEB, Bjarne Schieldrop, forklarer det med at verden har olje på lager, men kommer med en advarsel: – Oljeprisen holder seg ikke på hundre dollar helt til lagrene absolutt er tomme. Når du ser at de begynner å tynnes ut, øker naturligvis betalingsviljen langs hele fjøla, sier Schieldrop. Han mener prisene kan stige raskt mot nivåer på 150 til 200 dollar fatet. – Tidligere så var tanken at smertepunktet ville komme en gang i juni eller juli. Nå er det flyttet til midten av juli og inn i august som tentativt tidspunkt, sier Schieldrop. Bjarne Schieldrop Oljeanalytiker i SEB – De har vunnet krigen For å unngå knekkpunktet er det en avtale mellom USA og Iran om gjenåpning av Hormuzstredet som blir viktig. Schieldrop mener Iran har god tid. – Iran opplever at de har vunnet krigen. Fordi regimet, mye av det militære systemet, og samfunnet er intakt. USA står der med verdens største militærmakt og klarer ikke å åpne Hormuzstredet. Ergo så har Iran fått en ny makt, og det er kontrollen over Hormuzstredet, sier han. Nå tror han Iran vil markere at det har kontroll over stredet før en avtale inngås, og at det ikke kommer noen åpning i løpet av juni. Det til tross for en rekke uttalelser fra Trump om at en løsning nærmer seg. I helgen ble situasjonen mer anstrengt etter meldinger om nye angrep på Libanon, og motangrep fra Iran, og til tross for våpenhvilen som ble inngått i april, skriver Reuters. – Jeg holder pekepinn på at tiden kommer til å gå uten en løsning, og at vi beveger oss ut gjennom juni, sier han. Analytikeren viser blant annet til at prediksjonsmarkeder som Polymarket er lunkne til en åpning av stredet, der det kun gis 30 prosent sjanse for at trafikken er tilbake til normalt innen slutten av juli. Samtidig gis det rundt 41 prosent sjanse for en ny avtale innen juli. – Det er fallende optimisme for en avtale og en gjenåpning av Hormuzstredet for de som vedder på geopolitikk i USA, sier Schieldrop. Kan bli tvunget til å spise «humble pie» SEB-analytikeren mener Trumps muligheter koker ned til «eskalering eller ydmykelse». – Altså, enten så må han eskalere og begynne å bombe igjen, noe som selvfølgelig ikke fører noe sted hen. Eller så må han bare bite i det sure eplet, spise «humble pie», og trekke seg ut, sier han. I november i år er det klart for mellomvalg i USA. Da skal amerikanerne velge medlemmer for begge kamrene i den amerikanske kongressen. – Hvis oljeprisen står i 200 dollar i august eller september, og bensinprisen har doblet seg i USA, så er risikoen ekstremt høy for at disse kongressmedlemmene ikke blir gjenvalgt og mister jobben, sier Schieldrop. Slik situasjonen er nå kontrollerer republikanerne begge kamrene i den amerikanske kongressen. – Det er klart at hvis han mister flertallet, så vil han være «lame duck» de siste to årene av presidentperioden. Likevel tror han ikke Trump vil gi seg før han må. – Potensielt så er det en høyere oljepris som er katalysatoren som vil tvinge Trump til å spise «humble pie», tror analytikeren.