Industriens største strømforbrukere advarer om at tiden renner ut for kraftutbygging i Norge.Flere ledere frykter at manglende kraft kan stoppe investeringer, industrivekst og føre til utflytting av arbeidsplasser.Bedriftene etterlyser rask politisk handling for å skaffe mer kraft og sikre fremtiden til norsk industri. – Vi ser ganske krevende tider i krystallkulen for kraftkrevende industri, sier Harald Solberg, sjefen i Norsk Industri. Han og mange andre er stresset; vi trenger stadig mer strøm, men bygger nesten ikke ut ny kraft. Kraftkrevende industri i Norge sysselsetter 100.000 årsverk, og det er snakk om 20 milliarder kroner i årlig eksportverdi. – Det er en risiko for at denne industrien flytter til andre land. Det er vår store bekymring. Det som bekymrer ham mest, er at nye strømkrevende prosjekter kan komme før vi rekker å bygge nok ny kraft. Regnestykket går ikke opp, sier han. – Vi er på etterskudd allerede. Les ogsåAker i «moden» dialog med myndighetene om datasentre i Nord-Norge – Det haster veldig. Det bør på plass ny politikk i løpet av høsten, eller egentlig så fort som mulig, sier Solberg. Harald Solberg Sjefen for arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for fastlandsindustrien i Norge, Norsk Industri – Blir ingen industrivekst Hydro er Norges største kraftforbruker. De produserer halvparten av strømmen sin selv, og har langsiktige kontrakter på den andre halvparten. Hydro startet opp på Notodden i 1905, der fossekraften var lett tilgjengelig. Da Vemork kraftverk ved Rjukan åpnet i 1911, var det verdens største: Vannet falt 300 meter før det ble til strøm. I dag ligger Hydros fem norske aluminiumsverk på Vestlandet, der rikelig vannkraft lenge har gitt Norge et konkurransefortrinn i kraftkrevende industri. – Når vi ser i glasskulen – og det er egentlig ikke så veldig lenge til – endrer dette bildet seg veldig, sier sjefen i Hydro Energy, Kari Ekelund Thørud. Kari Ekelund Thørud Konserndirektør i Hydro Energy Hun vet av erfaring at det tar lang tid å bygge ut mer kraft. Hydro tok i fjor en investeringsbeslutning om å bygge ut et vannkraftverk i Sogn. Det tok 20 år å ta den beslutningen. Selv om Hydro dekker sitt behov i dag og i de kommende årene, har de større ambisjoner enn som så. – Det blir ingen industrivekst, sier hun. Det trengs mer kraft for å få dette til. – Vi jobber med investeringer og omstilling. – Hvis vi som land skal benytte oss av de mulighetene vi har, så trengs det mer kraft, sier Ekelund Thørud. – Må forholde oss til den virkelige verden Alcoa har to aluminiumsverk i Norge: Ett på Lista på Sørlandet og ett i Mosjøen i Nord-Norge. Produksjonen deres er såpass kraftkrevende at de primært har lange fastprisavtaler på strøm. ALUMINIUM: Dronebilde av Alcoa sitt aluminiumsverk i Mosjøen. Strømmen i Nord-Norge er billigere enn i sør. Foto: Gorm Kallestad / NTB – Hvis vi kjøper strøm i det åpne markedet, og markedsprisen blir veldig høy, kan konkurranseevnen vår ødelegges fullstendig. Det vet vi av erfaring, sier nordisk energidirektør i Alcoa, Ole Løfsnæs. Under strømkrisen i 2022 måtte de legge ned en tredjedel av driften på Lista, siden kraften var dyr. Denne produksjonen ble startet opp igjen tidligere i år. – Det at det ikke bygges ut mer strøm, ser vi på med stor bekymring. Det er ganske åpenbart, sier Løfsnæs. Ole Løfsnæs Energidirektør i Alcoa i Norden Alcoa påvirkes ikke bare av strømprisen. Når prisen på det de produserer – aluminium – er høy, slik den er nå, klarer de seg med litt dyrere strøm. Hvis dette snur, blir det verre. – Aluminiumsmarkedet er veldig syklisk, og aluminiumsprisen vil, før eller siden, falle fra dagens nivå. Hvis vi har et aluminiumsmarked der prisen går ned, og strømprisen er høy, så kan det gå bra i en kortere periode, men ikke i en lengre periode. Han trekker fram CO₂-kompensasjonen som et viktig tiltak for å dempe risikoen. Andre alternativer, som å bygge ned kabelkapasiteten eller å innføre full regulering av strømprisen, ser han på som lite realistiske – og heller ikke hensiktsmessige. – Vi må forholde oss til den virkelige verden. Den beste løsningen er å skaffe mer produksjon. En måte det kan skje på, er å gi kommunene bedre insentiver til å fremme vindkraftutbygging. Kommuner har mye å si for hvordan fremtiden vil bli. Les ogsåVil ha flere plikter før vindkraft avvises – Går utover sysselsettingen Kunstgjødselprodusenten Yara er allerede kjent med problemet. Siden produksjonen deres krever større fleksibilitet, bruker de hovedsakelig korte strømkontrakter, i tillegg til noen lengre avtaler. AMMONIAKK: Yaras anlegg på Herøya utenfor Porsgrunn. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Strømregningen på Herøya utenfor Porsgrunn har doblet seg sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2015 til 2020, forteller i Yara-sjefen, Svein Tore Holsether. Han sitter også i styret i Cefic, et forum for kjemisk industri i Europa. Flere steder i Europa blir produksjonen stengt ned til fordel for andre steder i verden, forteller han. Investeringene følger samme flyttemønster. Svein Tore Holsether Administrerende direktør i Yara Dette er farlig, mener han. – Ja, absolutt. Dette handler om kritiske verdikjeder. Er det en verdensdel som burde lært at man må klare seg selv, så er det Europa. Dette går utover sysselsettingen i kritiske industrier, sier Holsether. – Ikke på de nivåene vi burde ligge For ham er det ingen andre veier utenom å bygge mer kraft. Motstandere av kraftutbygging argumenterer ofte med at man heller bør effektivisere produksjonen som finnes. Norsk industri er allerede mer effektiv enn de fleste andre, sier Holsether. Og selv om man gjør alt riktig fra nå av, er det ikke nødvendigvis nok, siden kraftutbygging tar så lang tid. – Vinduet er i ferd med å lukkes; om det ikke er delvis lukket allerede. – Hvor mye haster det? – Vel, det er bare å se på kraftprisene. Hva betaler vi i Norge sammenlignet med andre land? Vi ligger ikke på de nivåene vi burde ligge. Les ogsåDanmark vil skyve datasentre bakerst i strømkøen – Om ti år er det for sent For å få bygget ut mer, trengs det to ting, mener han: Vi må begynne å måle, og vi må ha tydeligere mandater. – Vi må ha et tydelig og handlekraftig politisk lederskap, og juridisk forankring som gir forrang til å bygge kraft og sterkere insentiver til å bygge kraft og nett. Mellom 1905 og 1911 ble industri og kraft bygget ut i et 1:1-forhold. Ved utbygging av industri bygget man ut tilsvarende mengde nødvendig kraft. Dette gjorde pillen lettere å svelge for politikere, mener han. Dette er ikke mulig i dag. – Vi må sette nasjonale styringsmål for nett og kraft og ikke bare gi konsesjoner. Han mener at mandatene til Statnett og NVE må skjerpes, og at de må måles på hvor mye kraft og nett som faktisk bygges ut. – Det er ikke noe radikalt. Av en eller annen grunn har vi ikke noen slike mål. Kraftutbygging er for viktig til at vi ikke har tydelige ansvar og mål. Hvis ikke, dytter vi det på kommende generasjoner, sier Holsether. – Om ti år er det for sent. NETT: Statnett driver hovedstrømsnettet, mens NVE regulerer energi- og vassdragssektoren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB – Savner en følelse av hastverk Elkem lager råvarer til blant annet stål, aluminium og elektronikk. Det krever såpass mye strøm at Elkem er landets tredje største forbruker. Den ferske toppsjefen, Dag Teigland, viser til at EU har definert silisium som «kritisk materiale», og at Elkem står for 40 prosent av alt silisium importert til EU. Dag Teigland Nettopp tiltrådt som sjef i Elkem – Vi er en av de absolutt ledende produsentene i verden, og vi har konkurransefordeler på flere områder, sier han. En tredjedel av selskapets kostnader er knyttet til kraft. – Hvis europeiske kraftpriser kommer inn i Norge, blir det utfordrende å opprettholde konkurransekraften i et globalt marked, sier han. VESTLANDET: Elkems fabrikk i Svelgen i Bremanger. Her lager de blant annet ferrosilikon. Foto: Kjetil Malkenes Hovland/E24 – Vi savner en følelse av hastverk hos regjeringen. Vi skulle ønske at de hadde et mer helhetlig perspektiv på energi- og industripolitikken, sier Teigland.