Norsk Industri advarer om at Norges konkurranseevne kan svekkes av en eventuell utsettelse eller stans i store havvindprosjekter som kan levere mye kraft til fastlandet.Usikkerhet rundt prosjekter som planlegges i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II truer fremtidig strømtilgang og arbeidsplasser, mener han.KrF vil ha fart på kjernekraften, men erkjenner at det på kort sikt er en hodepine å sikre nok kraft til klimatiltak og industrisatsinger. Solberg opplever økt usikkerhet rundt norsk havvind, og frykter for tilgangen på kraft fremover. – Det er svært dramatisk hvis Norge ikke klarer å få bygget ut noe havvind. Det finnes ingen annen løsning som kan bidra med like mye kraft inn i kraftsystemet og NO2. Norske industrisatsinger kan skyves ut i tid, sier han til E24. Solberg er bekymret for konsekvensene hvis planene utsettes eller skrotes. Les ogsåFondstips: – Omtrent gratispenger – Det er grunn til å rope varsku. Vi frykter at vi roter bort vår egen konkurranseevne, à la Tyskland. Det vil føre til tap av arbeidsplasser og industrielle muligheter, sier han. Harald Solberg Administrerende direktør i Norsk Industri. Industritoppen frykter for fremtiden til prosjektene i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Med inntil 58 milliarder statlige kroner i ryggen skal de etter planen bidra med store mengder strøm inn i Sør-Norge. Nå krever flertallet på Stortinget nye utregninger om Utsira Nord. Utbyggeren Ventyr har bedt om ett års utsettelse på å søke konsesjon for Sørlige Nordsjø II. – Bidrar til lavere pris – Flere partier er mot å subsidiere havvind. Hva er det de ikke ser? – At enhver ny kilowattime inn i markedet bidrar til lavere pris, alt annet likt. Det er utfordrende å få lønnsomhet i havvind, særlig flytende havvind, men det er et investorproblem. For forbrukerne vil mer kraft gi lavere kraftpriser, sier Solberg. Les ogsåStort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg Mange aktører har fått kapasitet i nettet eller står i kø for å få enda mer. Det hjelper lite hvis det ikke kommer mer kraft, mener Solberg. – Jeg opplever at norske politikere ikke tar ansvar for å sikre mer kraft. Dette er ikke noe markedet kan løse. Kraftutbygging er fullstendig politisk styrt. Vindkraft på land kan bygges ut i stort volum uten subsidier, men det sier man nei til politisk, sier han. – Det er alvorlig for norsk industri. Og det alvoret blir enda større når vi ser usikkerhet rundt fremdriften både på Utsira Nord og i Sørlige Nordsjø II. – Må klimatiltak og industriplaner droppes? – Det blir ingen klimatiltak og grønn omstilling uten mer kraft, og det blir store begrensninger i annen industriutvikling. Vi mener det er feil vei å gå. Les ogsåFrykter kraftmål nås om 149 år Mange klimatiltak og industrisatsinger krever kraft: Hvis man skal gjennomføre tiltakene som skal til for å nå Norges klimamål i 2050, trengs det ifølge Miljødirektoratet mellom 55 og 96 terawattimer (TWh).Industri og datasentre ønsker mye kraft. Ifølge NVE skal det etter planen tas i bruk tildelt kapasitet de neste fem årene som tilsvarer 40 TWh nytt forbruk. Det er mer enn dagens kraftoverskudd, og det vil trolig kreve noen valg. Saktere utbygging av havvind i Europa:I Europa er det så langt installert 38 gigawatt havvind, ifølge en rapport fra den globale vindorganisasjonen GWEC.Fjoråret var imidlertid det svakeste for ny installasjon av havvind siden 2016 i Europa, med bare 2.000 megawatt ny havvind, ifølge Wind Europe. Flere auksjoner har også feilet.Norge har hatt store havvindplaner, men så langt finnes bare de 11 turbinene på Hywind Tampen, som totalt er på om lag 0,1 gigawatt.Forsinkelser i utbyggingen av havvind i Norge ha konsekvenser for kraftsystemet, med dyrere strøm, begrenset industrivekst og økt avhengighet av strømimport i perioder, påpeker norske DNV i GWEC-rapporten.Flere europeiske land har ambisiøse mål: Storbritannia har mål om 50 gigawatt havvind innen 2030, mens Tysklands mål er 30 gigawatt og Danmarks mål er 12,9 gigawatt.Norge har ikke noe mål for 2030, men har mål om å lyse ut arealer for 30 gigawatt innen 2040. Les ogsåKritisk til havvind-grep: – Tragisk – Nesten 20 år med forsinkelser I 2009 jobbet Ivar Slengesol i selskapet OceanWind. Han fryktet da at det ikke ville bli noe storskala havvind i Norge før på 2020-tallet. Nå er det 2026 og fortsatt usikkerhet. – Da havenergilova kom i 2010 sa et samlet storting at nå kjører vi på, sier Slengesol. – Siden har det vært nesten 20 år med forsinkelser og utsettelser og snakk om et industrieventyr som snart skal komme. Det hadde jeg ikke fantasi til å se for meg i 2009. Det er skuffende, sier han. Ivar Slengesol Leder av styringsgruppen i Norwegian Offshore Wind. Slengesol leder styringsgruppen i bransjesammenslutningen Norwegian Offshore Wind. Han mener at statsstøtte på 35 milliarder til flytende havvind vil bidra til billigere strøm, og påpeker at Norge støtter strømkunder med 21,5 milliarder kroner bare i år. – Strømproduksjon har vært grunnlaget for velstanden i dette landet i mer enn 100 år. Nå står konkurransefortrinnet vårt i fare, samtidig som etterspørselen etter strøm øker globalt. Visjonene har bleknet, sier Slengesol. Les ogsåFortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm Deler bekymringen Energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer (KrF) forstår bekymringen rundt havvind. – Jeg deler Norsk Industris bekymring rundt hvordan og hvor fort vi kan klare å få bygd ut mer kraft, sier han. Han forsvarer KrFs støtte til kravet om nye regnestykker for Utsira Nord. – De som har søkt om utsettelse i Sørlige Nordsjø II jobber med en mer moden teknologi, men ser likevel at dette kan være krevende å få til. Flytende havvind er enda mer usikker teknologi også kostnadsmessig, så vi mener at vår avgjørelse står seg godt, sier han. Hans Edvard Askjer Energipolitisk talsperson (KrF). Askjer har ingen rask løsning på å sikre mer kraft, men påpeker at KrF vil sette fart på kjernekraft. Det tar ifølge Kjernekraftutvalget trolig 20 år, men KrF-eren tror det kan gå raskere. – Det er en hodepine å få tak i nok kraft. Det er naturhensyn rundt vindkraft til lands og miljøhensyn og subsidiebehov på havvind. Vi har en utfordring, sier Askjer. – Vi kan hente ut noe mer på effektivisering av vannkraft og på energisparing, men vi må nok tenke helt annerledes hvis vi skal kunne sikre nok kraft og bygge ut mer industri i Norge. Vindkraftorganisasjonen GWEC forventer at installasjonen av havvind vil ta seg opp igjen det neste tiåret, tross utfordringer med blant annet høye kostnader og auksjoner som har slått feil. Foto: Global Wind Energy Council (GWEC) Les ogsåDa vinden snudde i energipolitikken Inntil 58 mrd. i støtte Stortinget har tidligere lovet inntil 23 milliarder i støtte til Sørlige Nordsjø II og inntil 35 milliarder til Utsira Nord. – Hvorfor skal vi bruke så mye penger på noe som ikke er lønnsomt? – Fordi vi trenger kraften. Det er det man må erkjenne politisk. Hvis vi sier nei til disse kostnadene, så sier vi også nei til kraften. Og den kraften trenger vi, sier Solberg. Han mener det er alvorlig hvis det ikke kommer inn vesentlig ny kraft inn i systemet fra midten av 2030-tallet. Sørlige Nordsjø II er en av få muligheter, mener Solberg. – Alternativet er at samfunnet mister sin konkurransekraft, og at forbrukerne må betale mer for strømmen, sier han. – Akkurat i år er politikerne villige til å bruke 21 milliarder på å subsidiere din og min strømregning. Men over tid vil det også være klokt å bruke noe penger på å sikre mer kraft. Frykter kortslutning Aleksander Stokkebø (H) påpeker at det gitt tillatelser til lite kraftutbygging de siste årene. – Derfor deler jeg Norsk Industris bekymring. Arbeiderpartiets manglende gjennomføringsevne risikerer nå å kortslutte både industri- og næringspolitikken, og føre til vedvarende høye strømpriser på Sør-Vestlandet, sier han. Aleksander Stokkebø Stortingsrepresentant (H) Han ønsker mer kraft for å bidra til lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. – Høyre vil slippe alle gode kraftkilder til, også havvind. Derfor bekymrer det meg at uforutsette hindringer og byråkratisk sommel nå risikerer å stikke kjepper i hjulene for det virkelig store kraftprosjektet til havs, Sørlige Nordsjø II. Stokkebø forventer at dette kan løses uten å øke subsidiene. – Utfordringene på Sørlige Nordsjø II illustrerer hvor viktig det er at kvalitetssikringen og grunnarbeidet gjøres skikkelig fra dag én. Dette sier partiene om havvind:Det har lenge vært bred enighet om at Norge bør satse på havvind, men de siste årene har det vært mye debatt rundt høye kostnader og behovet for statsstøtte.Høyre, Frp, KrF og Rødt sikret nylig flertall for å kreve nye regnestykker og ekstern kvalitetssikring rundt statsstøtten til flytende havvind i området Utsira Nord.E24 har gått gjennom hva partienes programmer sier om havvind.Partier som er skeptiske til eller motstandere av havvindsubsidier:Høyre: «Etter 2030 vil havvind kunne spille en betydelig rolle.» Vil «legge til rette for nye næringer på norsk sokkel, for eksempel havvind» og «videreføre differansekontrakter som virkemiddel».Frp: Vil «fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft».KrF: Vil «kutte subsidiene til havvind». Dette er endret fra forrige stortingsperiode, da partiprogrammet åpnet for offentlig støtte til flytende havvind.Rødt: Partiet vil «si nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs».Partier som åpner for å subsidiere:Ap: «Tempoet må økes i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi som havvind». Innen 2050 vil partiet lyse ut havvindområder som kan gi like mye kraft som Norge bruker på om lag 1,5 år.SV: Vil «etablere nasjonale sektorsatsinger innen havvind» og «bygge strategiske industrisatsinger på flytende havvind».MDG: Vil «satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel», gitt at det tas hensyn til natur og sjøfugl.Senterpartiet: Sier ikke så mye om havvind, men vil «sikre god sameksistens med andre næringer og natur og miljø ved utbygging av havvind og annen ny energi».Venstre: «For å sikre at norsk leverandørindustri er i posisjon til å utnytte de store mulighetene havvind gir, kan det være behov for offentlige midler i startfasen». Les ogsåBlar opp 58 mrd. for havvind – kunne vært gratis Les ogsåFrp sikrer flertall for havvind-grep