Foreldre og klubber jakter den neste Erling Braut Haaland. Ifølge idrettsforsker Christian Thue Bjørndal kan den jakten gjøre norsk barneidrett dårligere – også for talentene.Lars Molteberg GlomnesJournalistPeter DaatlandPodkastjournalistPublisert: 22.05.2026 14:06KortversjonenForeldre og klubber jakter etter nye talenter. Dette kan skade norsk barneidrett, advarer idrettsforsker Christian Thue Bjørndal. Han er med i Aftenposten-podkasten Ekstra Lars.Tidlig spesialisering gir ofte dyktighet tidlig. Likevel garanterer det ikke topp prestasjoner som voksen. Bjørndal mener organisert barneidrett kan redusere gleden og talenter. Den bør være mer fri og mindre planlagt. Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.Norsk idrett liker å fortelle historien om bredden som skaper toppen. Barn skal få være med, ha det gøy og finne sin egen vei. men Norge skal også til VM med hjemmedyrkede verdensstjerner. Nettopp derfor mener Bjørndal at utviklingen nå er urovekkende.Han er førsteamanuensis ved Norges idrettshøyskole og har en doktorgrad fra 2017 om talentutvikling i håndball.– Vi trener og konkurrerer oss i senk i Norge. Det er for mye, sier han i Aftenposten-podkasten Ekstra Lars med Lars Glomnes fra Aftenpodden.Bjørndals hovedpoeng er ikke at barn ikke bør trene. Skal man bli god i fotball, må man spille mye fotball. Men forskeren sier norske voksne – foreldre, trenere og klubber – i økende grad har gjort barns idrettsliv til et organisert prosjekt.Sesonger strekker seg utover grensene. Ekstratilbud kommer oppå treninger. Idrettene konkurrerer om barna tidligere.– Toppidrett er ikke meningen med barne- og ungdomsidretten i Norge, sier han.Kan bli gode tidlig - ikke veldig godeIfølge Bjørndal viser forskningen på talentutvikling at tidlig spesialisering og mye trening kan gjøre barn gode tidlig. Men det er langt fra det samme som å gjøre dem best som voksne.– Det å gire tidlig er veldig hensiktsmessig for å bli god fort, men har liten sammenheng med å bli god sent, sier Bjørndal.Problemet forsterkes av at idretten er blitt et marked, mener han. Klubber vil knytte barn til seg tidlig. Store idretter, særlig fotball, setter standarden som andre idretter må konkurrere med. Resultatet er mer trening, flere cuper og mindre tid til å være barn.– Det du ser nå, er jo at alle dytter, tror jeg, sier han.I hans ideelle barneidrett ville det organiserte tilbudet vært lavere enn i dag. Ikke fordi barn skal gjøre mindre, men fordi mer av aktiviteten bør være friere.Risikerer å miste dem som ville blitt bestFor ham handler dette også om talentene. Den norske styrken har vært at mange får være med lenge. Når barn sorteres, flyttes og presses tidlig, kan man like gjerne miste den neste gode spilleren som å finne ham.– Trusselen mot den norske modellen er at vi voksne blir så ivrige i våre velmente intensjoner om å gjøre ting riktig, sier Bjørndal. Da kan det viktigste komme under press: å holde seg frisk, ha det gøy og få være med.Noen andre ting du får i podkastenBjørndal kaller ideen om «ti tusen timer» for «bare tull og tøys» når den brukes som enkel oppskrift på å bli god i idrett.Han mener barn av tidligere toppspillere ofte har fordeler fordi foreldrene kjenner systemet, ikke nødvendigvis fordi de presser hardest.Det er viktig å huske at Erling Braut Haalands rakettkarriere skjøt fart sent i ungdomsårene, ikke da han var åtte, ti eller elleve.Han mener enkelte idretter har strengere aldersgrenser for seniorkonkurranser, og antyder at fotball kunne lært noe av det – selv om forslaget ville vært radikalt.Ekstra Lars er en podkast som kommer hver fredag. Du kan se og høre intervjuene hos Spotify, Podme eller der du ellers lytter til podkast. Hver uke snakker Lars Glomnes fra Aftenpodden med nye og interessante gjester.