Svartmaling av norsk mellom- og langdistanse Foto: PrivatSer vi bort fra Jakob Ingebrigtsens to rekorder, finner vi fortsatt fem andre satt de siste ti årene.Publisert: 20.05.2026 16:00I sin kronikk 7. mai hevder trener Frode Saugestad at norsk mellom- og langdistanseløping er i krise. Det er en unødvendig svartmaling og en forenklet fremstilling av dagens situasjon.Saugestad skriver at friidrettsgrenen ikke har utviklet seg siden Grete Waitz og Ingrid Kristiansens glansdager. Det er kun brødrene Ingebrigtsen som har vist til noe i verdenstoppen. Han peker på manglende talentutvikling og kritiserer samtidig tidligere utøver Marius Bakken for ikke å dele kunnskap og erfaring. Disse påstandene fortjener motstand.VerdenstoppenDet fine med friidrett er at sporten er brutalt ærlig. Statistikken lyver ikke.Et enkelt søk i statistikken gir et langt mer nyansert bilde enn det Saugestad presenterer. Holder vi oss til olympiske øvelser, finnes det 14 mellom- og langdistanseøvelser fordelt på begge kjønn. Norske rekorder i disse øvelsene er i verdenstoppen.Ser vi bort fra Jakob Ingebrigtsens to rekorder, finner vi fortsatt fem andre satt de siste ti årene:Karoline Grøvdal – 3000 meter hinder (2017)Hedda Hynne – 800 meter (2020)Karoline Grøvdal – 5000 meter (2022)Sondre Nordstad Moen – 10.000 meter (2023)Awet Kibrab – maraton (2025)Samtidig står fortsatt tre rekorder til Waitz og Kristiansen. Det sier noe om hvor ekstreme prestasjoner de leverte – ikke at norsk friidrett har stått stille i 50 år. Jeg vil også minne Saugestad på at 5000 meter-rekorden til Grøvdal fra 2022 tilhørte Kristiansen. Den ble løpt på Bislett Games.Tilfellet Marius BakkenSaugestad bommer også i kritikken av Marius Bakken om manglende kunnskapsdeling. Min erfaring er at Bakken er raus med dette. Han har også utgitt boken «Løping», der han får fremragende kritikk på nettsiden LETSRUN. På hans egen nettside ligger det mengder av artikler og erfaringer tilgjengelig. Det er også på hans nettside vel dokumentert at han delte sin kunnskap med Gjert Ingebrigtsen.Saugestad mener det er masse løpertalenter, men norsk friidrett evner ikke å videreutvikle dem. Kompetansen finnes, men trenere mangler. Jeg er enig med Saugestad i at talentene er der, men vil nyansere hvorfor flere ikke når opp internasjonalt.Tidlig spesialisering kan etter mitt syn også være en årsak. Dette innebærer ensidig trening. Manglende allsidighet reduserer utviklingspotensialet. Viktige verktøy som høydetrening, detaljert trenings- og konkurranseplanlegging og prestasjonsernæring, som er vanlig i toppidretten, brukes allerede i juniorårene.Ingen kriseJeg er enig med Saugestad i at problemet i norsk friidrett ikke er mangel på kunnskap. Utfordringen er, som han skriver, hvordan kunnskapen brukes, organiseres og videreføres i klubbmiljøene.Norsk mellom- og langdistanse er ikke i krise. Det vi trenger, er å utvikle flere sterke klubbmiljøer, profesjonalisere trenerrollen og utvikle talenter over tid. Det er en langt mer konstruktiv diskusjon enn å svartmale en hel friidrettsgren.