Hva skjer når forskere som deltar i faglig uenighet, selv blir gjort til problemet?
Daglig | Gratis
Sosiolog Kjetil Rolness omtaler i Aftenposten 2. mai et faglig bekymringsbrev som «moralsk utpressing» og trekker frem forsker David R. Banos ved Universitetet i Oslo som del av en kampanje. Det reiser et viktig spørsmål: Hva skjer når forskere som deltar i faglig uenighet, selv blir gjort til problemet?
Et faglig bekymringsbrev er ikke et avvik fra vitenskapelig praksis – det er en del av den. I forskning er det etablert praksis å sende faglige tilsvar til tidsskrifter etter publisering, der metode, tolkninger og etiske forhold diskuteres. Når dette omtales som «moralsk utpressing», skjer det en forskyvning: Et faglig virkemiddel omdefineres til et illegitimt pressmiddel. Det er ikke en analyse av argumentene, men en karakteristikk av dem.
Banos beskrives av Rolness som del av en kampanje. Med doxxing, altså utlevering av navn, bilde og kontaktinfo, bidrar Rolness på Facebook til stor spredning av påstandene og åpner for konspirasjoner fra sine tilhengere. Dette er ikke bare et spørsmål om debattkultur. Det er et arbeidsmiljøspørsmål.
