Hva i all verden er det som foregår i norsk skole?Karoline TorkildsenLektor og fylkesleder, Norsk Lektorlag Oslo Foto: Stig B. HansenRetten til å mislykkes har ført oss til nok et Pisa-sjokk. Publisert: 11.09.2026 10:48Pisa-sjokket traff den norske skolen, og alle i byråkratiet rundt, med full styrke i 2001. Skolen skulle aldri bli den samme igjen. Fra katastrofetall til kunnskapsløft – her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene. 8. september 2026 treffer sjokket igjen: Norske elever leser dårligere enn noen gang før. Hele 41 prosent av gutter i 9. klasse leser på et nivå som kategoriseres av OECD som «fungerende analfabeter».Hva i all verden er det som foregår i norsk skole?Googler seg frem til svarVi kan jo begynne med noe så enkelt som en læreplan der det ikke lenger er klart hva elevene skal kunne etter hvert år med opplæring, men heller hvilke ferdigheter de skal ha øvd på. De skal ikke lenger vite hva byer, land, forfattere eller historiske personer heter, eller hvor ting ligger – de skal reflektere, drøfte og undre seg over hvorfor noe er slik det er, eller hendte slik det hendte. For å komme dit har elevene i stadig mindre grad fått tilgang til kvalitetssjekkede lærebøker utgitt av et forlag.Elevene har i stedet kunnet slå opp digitalt. Enkelt forklart: De har kunnet google seg frem til et svar. Leser du lite eller ingenting, blir du heller ingen racer i lesingDu trenger ikke lenger lese lengre tekster om du bare kan slå opp akkurat det svaret du trenger. Dermed forsvant både bøkene elevene leste, og poenget med å lese dem – i alle fall hvis man skal følge logikken til barn og ungdom som gjerne velger minste motstands vei. Leser du lite eller ingenting, blir du heller ingen racer i lesing.Bøkene tapte hver gangEn stund etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble det klart at mange elever kjedet seg på skolen, så da ble det lærernes oppgave å skape motivasjon hos den enkelte. Undervisning skulle ikke være kjedelig! Bort med stillesittende lesing, skriving og regning – inn med idémyldring, tverrfaglighet, frivillige oppgaver og variasjon i hver time. Dermed ble evnen til å konsentrere seg over tid, også når noe er slitsomt eller kjedelig, satt til side. Lesing og skriving skulle plutselig helst skje hvis elevene var motivert, altså hadde mer lyst til det enn noe annet! I konkurranse med nettbrett, mobil eller andre mer dynamiske opplevelser tapte bøkene hver gang.Verden er ikke barmhjertigI Norge snakker vi gjerne om at alle kan bli hva de vil, og at alle skal få til alt de vil. Dette er en utopisk tanke som bare fører til stor skuffelse hos dem som etter hvert oppdager at verden ikke er så barmhjertig som det. Elever kan gå fra barnetrinnet opp på ungdomstrinnet uten å kunne lese eller regne. Deretter har de fortsatt rett til å følge undervisning helt til VG3 (det tredje året i videregående skole) uten at kompetanse og ferdigheter har økt noe som helst. Noen ganger må man øve på det som er både slitsomt og kjedelig mange ganger før man behersker detI frykt for at noen skal føle seg utenfor eller stigmatisert, holder skolen ingen igjen – du kan fullføre 10. klasse uten å ha deltatt i undervisningen. Likevel har du rett til en plass i videregående skole. Retten til å mislykkes har ført oss hit: nok et Pisa-sjokk. Norske elever leser og skriver dårligere enn noen gang fordi man ikke har turt å si følgende høyt: Det er slitsomt å lære seg noe nytt. Noen ganger må man øve på det som er både slitsomt og kjedelig mange ganger før man behersker det. Noen vil aldri få dette til på et høyt nivå. Å innrømme dette er likevel mye snillere enn å la stadig flere bare falle på utsiden av samfunnet, for det er faktisk det som skjer om man går ut av 13 års skolegang uten egentlig å kunne lese og skrive.Tilbake til kjerneoppgaveneSkal vi unngå nok et Pisa-sjokk, finnes det ingen enkel medisin, men det er enkelte ting som vil fungere bedre enn andre. Elever må sikres faglig sterke lærere i alle fag. Det må være lærebøker i fagene også på videregående, og kartlegging må bidra til at de som henger etter, følges opp før de faller ut. Skolen må slippe flere «gode ideer», reformer eller helomvendinger og komme tilbake til kjerneoppgavene sine: å lære alle barn og ungdom å lese, skrive og regne. Da vil også sekundære ferdigheter som refleksjon, undring og drøfting komme på sikt. Kan vi få gjøre dette i fred nå?