Løsningen kan ikke være å tilpasse skolen. I stedet må man gå til krig. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTBSkolen må tilbake til den rollen klosteret hadde.Publisert: 10.09.2026 11:00Det er ikke skoleelevene det er noe galt med når de får patetiske resultater på PISA-undersøkelsen – det er tidsånden rundt dem. Klosteret var en festning av lærdom mot omverdenens vås og forfall.Resultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen er nå blitt publisert, og nok en gang kommer Norge dårlig ut. Bare i Slovenia er nedgangen i ferdigheter i lesing, regning og naturfag raskere enn hos oss.Kan det skyldes korona? Vel, Israel hadde strengere koronarestriksjoner og har i tillegg hatt krig og hyppig skolenedstengning de siste tre årene. Der gikk nedgangen ikke like fort.Kan det være de infernalske skjermene? Norge hadde riktignok en spektakulært lite gjennomtenkt utrulling av skole-nettbrett, men det har man også hatt i andre land.Kan det skyldes læreryrkets lave status og lønn? Kanskje. Men i Indonesia fordoblet de lærerlønnen i 2005. Riktignok økte lærernes tilfredsstillelse og levestandard, men ingen forbedring i indonesiske elevers prestasjoner har vært å spore.Aha. Men hva med lærerutdanningen? Kanskje problemet forsvinner hvis lærere tar opp mer lån og studerer mer? Problemet med denne løsningen er at korrelasjonen mellom lærernes utdanning og elevenes ferdigheter slett ikke er tydelig – og uansett mindre enn korrelasjonen mellom elevenes skoleprestasjoner og foreldrenes utdanning. Og aldri har vel lærere og foreldre vært mer utdannede enn nå.Den samme PISA-undersøkelsen viser at norske elever, og særlig gutter, trives temmelig godt på skolenHva med mobbing? Det er ikke lett å lære hvis man føler seg utrygg på skolen, lyder argumentet. Men den samme Pisa-undersøkelsen viser at norske elever, og særlig gutter, trives temmelig godt på skolen. I Finland trives guttene kjempegodt og jentene ikke i det hele tatt. I Danmark trives ingen. Her kan det være fristende å tenke at man burde sendt studiegrupper til hverandres land for å se hva forskjellene skyldes. Men for noen år siden valfartet slike studiegrupper til Finland for å se hvorfor de gjorde det så godt på lesing, regning og naturfag. Siden har finnene rast nedover på Pisa-undersøkelsen i nesten samme fart som nordmenn. Oppskriften på å lykkes med skole kan virke fortvilet vanskelig å finne.Skolen skal løse for myeSkolen får ofte i oppgave å løse problemer den ikke selv har skapt. Ustabile hjem, import av narkotika, kulturkollisjoner i kjølvannet av innvandring, gratis porno i den kronisk tilgjengelige dopaminpumpen som alle har i lommen: Ingenting av dette har skolen skapt, men alt havner i fanget på den. Og slik må det være. Men kanskje «økt kontakt med næringslivet» og «krav om flere studiepoeng for lærere», som er blitt foreslått i mediene de siste dagene, ikke er de mest effektive responsene på disse utfordringene.Løsningen kan ikke være å tilpasse skolen til en tidsånd som aktivt motarbeider alt en skole er ment å være. I stedet må man gå til krig – etablere en institusjon som tilbyr alternative verdier, og ferdigheter som ikke kan opparbeides andre steder. Skolen må bli et kloster man oppsøker daglig.Barn må huske mer At maskiner i vår tid kan huske alt og, med KI, til og med finne på hva som helst, betyr ikke at barn skal huske og skape mindre. De må huske og skape mer. Bare den som husker fakta, kan søke etter mer. Bare den som selv kan finne på noe nytt, om det så er i kunst eller realfag, kan bruke verktøy til å utfordre grensene.Løsningen kan ikke være å tilpasse skolen til en tidsånd som aktivt motarbeider alt en skole er ment å være. I stedet må man gå til krig.Når jeg som lærer har laget materiale om andre verdenskrig, har det slått meg hvordan tilgjengelig bildemateriale de siste årene i økende grad har vært KI-generert. Det er ikke så problematisk for meg. Jeg vet jo hvordan bildene fra denne epoken ser ut og har sett så mange av dem at et spektakulært, nytt motiv umiddelbart vekker min mistenksomhet. Men dette er ikke en ferdighet som kan overføres til andre. Den kan kun opparbeides gjennom å skånes for KI-generert støy over lang tid. Og dette gjelder mange av vår tids fantasier om hva skolen skal lære bort, ikke minst den magiske formelen «kritisk tenkning». Elevene kan ikke være kritiske før de har noe i skallen å være kritiske til.Faktum er at de fleste barn ikke leser lengre, sammenhengende tekster på papir utenfor skolen. Dette skyldes ikke nødvendigvis moralsk svikt hos foreldrene. De har meldt barna på et vell av aktiviteter for å holde dem unna mobiltelefonen. Når barnet er hjemme, kan mange foreldre tilby hygge og samvær av et slag de ikke opplevde i egen barndom. Eller så viser de enorm respekt for barnets behov for privatliv, igjen med en form for mildhet og hensyn de kanskje selv ikke opplevde. Hvem kan kritisere dem for det? Problemet er bare at det ikke blir noen lesing på den måten.Skal det leses, må det leses på skolen. Herfra og resten av våre liv. Det er bare å innse.Men ungdom kan lese!Min private empiri, med utgangspunkt i mine egne laboratorierotter på ungdomsskoletrinnet, er at de leser godt og villig, gitt at det er det minst kjedelige alternativet på blokken. Tsjekhov, Amalie Skram, Knut Hamsun, ingen bøker om fotballspillere eller mobbing på internett er nødvendige. Elevene skriver godt, langt og fantasifullt, for hånd. Rettskrivningen og håndskriften til 14-åringer kan man jo kanskje ha noe å utsette på, men begge deler blir selvsagt bedre jo mer arbeid de gjør.Det som ikke er åpenbart for voksne utenfor skolen, er hvor få timer som er satt av til lesing og skriving av lengre tekster. Naturfagsforsøk skal utføres, brøkoppgaver skal løses, grunnleggende ordforråd skal læres i nye språk. Hvis ikke læreren i samfunnsfag og KRLE er på ballen, er det bare norsktimene igjen, og selv i norsk skal det gjøres andre ting.Dette gikk greit da en relativt stor andel av ungdom leste bøker og aviser av egen fri vilje. Men det gjør de ikke lenger. Nok et problem skolen ikke har skapt, men må løse.Trenger lengre skoledagSkoledagen må bli lengre. Elevene må få rammene for den type liv barn på deres alder alltid har hatt. Kroppsøving hver dag, siden hverken fysisk bevegelse eller eksponering for vær lenger kommer av seg selv. Det må være lange frikvarter for å kompensere for mangelen på uregulert lek i fritiden.Det må være romanlesing, glem undervisning i «livsmestring», med innkjøpte klassesett. Skolens gjeninnføring av bøker man leser om i mediene, handler ofte om tungt illustrerte lærebøker som er så dyre at ingen elev får lov til å ta dem med hjem. De færreste skoler kjøper inn 30 eksemplarer av en ny og aktuell roman eller fagbok. Mange går gjennom et helt skoleløp uten å ha lest en roman.Mange av elevene bruker tre timer eller mer på telefonen utenfor skoletid. De har mer enn nok tid til å være lengre på skolen, skjermes for dårlige impulser, sosialisere med venner og lære seg noe.Men da trengs det penger. Penger til en hel skokk med voksne med impulskontroll og rent rulleblad, og til enorme mengder med klassesett.Det er klart det er fristende å foreslå lengre lærerutdanning i stedet. Og det er jo ikke krise, heller. Halvparten av norske ungdomsskoleelever kan jo fremdeles lese.