Resultatene viser også en økning i andel lavtpresterende elever. Foto: Olav OlsenAdriane Lilleskare LundeJournalistOle Alexander SaueJournalistThea EideJournalistFredrik ThoresenDatajournalistArnhild Aass KristiansenJournalistPublisert: 08.09.2026 09:19 | Oppdatert: 08.09.2026 19:18Resultatene fra PisaPisaProgramme for International Student Assessment -undersøkelsen 2025 ble lagt frem i dag. De viser fall i norske elevers kompetanse. Norske hovedresultater er:Det er en tilbakegang i gjennomsnitt i lesing og matematikk siden 2022.Det er en betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i naturfag, lesing og matematikk siste ti årene. Det er en betydelig økning i andel lavtpresterende elever i alle tre fagområder de siste ti årene.Norge er nå under OECD-snittet i alle tre fag.Tilbakegangen i lesing og matematikk gjelder i alle andre nordiske land.Pisa er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. Den gjennomføres hvert tredje år.– Dette er svært alvorlige resultater, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen, mener hun.– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de har problemer med å klare seg i videre utdanning, er alarmerende. Foto: Gorm Kallestad / NTB– Hadde åpenbart valgt en annen dagAftenposten møter Nordtun etter pressekonferansen. – Hva skyldes de dårlige resultatene?– Jeg skal være forsiktig med å ta en stor analyse av dette på en dag som denne, av hensyn til sørgeperioden. Men forskerne er jo tydelige på at det er flere sammensatte årsaker som kan forklare fallet som startet i 2015. Nortun avviser at det er beleilig for henne at resultatene blir lagt frem samtidig som det er borgfredborgfredDe politiske partiene på Stortinget er enige om pause alle politiske utspill, leserinnlegg, debattdeltakelse og annen politisk kommunikasjon som ikke vurderes som «strengt nødvendig» frem til etter kong Haralds gravferd.. – Jeg hadde helt åpenbart valgt en annen dag for offentliggjøring av disse resultatene, men det er OECD som har valgt dette tidspunktet. – Du lovet et krafttak for læring forrige gang disse resultatene ble lagt frem. Har det lykkes?– Vi har lansert flere grep. Undersøkelsen ble gjennomført fra mars til mai 2025. Det har skjedd flere grep også etter at undersøkelsen ble gjennomført. Så er det ikke dagen for å lansere nye tiltak, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det. Flere år med nedgangI år er det 25 år siden resultatene fra den første PISA-undersøkelsen utløste det såkalte «Pisa-sjokket» i Norge.Norske elever presterte bare på OECDOECDOrganisation for Economic Co-operation and Development. Har 38 medlemsland, blant anna USA, Korea og Danmark.-snittet i lesing, matematikk og naturfag. Det utløste omfattende debatt, og bidro til store endringer i norsk skole, blant annet Kunnskapsløftet.Store undersøkelser viste i årene etter at norske elevere ble bedre, særlig i lesing, frem mot 2015.Siden har det stort sett gått én vei.Norge er nå, sammen med Island, Finland og Danmark, blant OECD-landene med størst tilbakegang.Tross borgfredPressekonferansen finner sted på et spesielt tidspunkt, én dag før kongens gravferd. Samme dag som kong Haralds død ble kjent, ble partiene på Stortinget enige om en såkalt «borgfred».Regjeringen begrunner pressekonferansen med at undersøkelsen legges frem samtidig i alle deltagerland.– Har ikke virketEn av de som velger å kommentere undersøkelsen, tross borgfreden, er stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Hun sier de kommenterer resultatene på en «nedtonet måte».– Jeg er særlig bekymret for elevene på de laveste mestringsnivåene, fordi vi vet at sosiale forskjeller knyttet til skoleresultater har økt.Hun mener tiendeklassingene i Norge har hatt en oppvekst med for lite fri lek og fysisk aktivitet, mye skjermtid og måttet sitte isolert under en pandemi.Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)Stortingsrepresentant– Vi ser at det er høyere fravær, lavere trivsel og motivasjon i skolen og økte psykiske helseplager blant barn og unge. Det er klart det påvirker skoleresultatene. Skolepolitikken vår har ikke virket for dem som trenger den mest.– Har ikke fungertVenstre-leder Guri Melby kaller Pisa-tallene «svært alvorlige».– Det er viktig å huske at de representerer 15-åringer som har samme forutsetninger for å lykkes som andre land. Men et sted på veien mister de lysten til å lære. Vi må tenne den lysten igjen, sier Melby.Hun mener det viktigste spørsmålet er hvorfor utviklingen er svakere i Norge enn i land vi pleier å sammenligne oss med.– Det ser ut som det slår ut verre her enn andre steder. Jeg sitter ikke på fasiten. Men denne debatten må vi ta. Det vi har gjort så langt har ikke fungert. Dette ansvaret må vi dele på.Utdanningspolitisk talsperson i KrF, Joel Ystebø, kaller resultatene nedslående. – Det holder ikke med små kursendringer, sier han. Han mener en nå må se på kraftfull tiltak basert på kunnskap og erfaringer fra andre land. Guri Melby (V)Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også bekymret.– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse når de går ut av grunnskolen.Høyre sier de avstår fra å kommentere i borgfreden.Nesten hundre landDeltagelsen i Pisa er obligatorisk for elevene som trekkes ut, på samme måte som nasjonale prøver og eksamen. Noen elever blir likevel fritatt.Det kan skyldes ulike vansker eller begrensede norskkunnskaper. Andelen som fritas i Norge, har økt markant de siste årene, fra 2,7 prosent i 2000 til 7,3 prosent i 2022. I undersøkelsen fra 2025 var det 10,4 prosent som var ekskludert.Det er rimelig å anta at dette er elever som presterer svakere. Den økte usikkerheten innebærer altså at de norske resultatene trolig er noe bedre enn de ville vært med normal deltagelse.Interessert i dette? Hør Lars Glomnes, Kari Elisabeth Kaski (SV) og Sivert Bjørnstad diskutere PISA-resultatene i podkasten Aftenpodden, her i Aftenposten-appen eller hos Podme.