Skjalg Stokke HougenRådgiver, Civita Foto: Johan Nilsson, TT / NTBSkal kritikk treffe, må den være presis.Publisert: 06.09.2026 21:40 | Oppdatert: 07.09.2026 09:12Det er riktig å kritisere partier som går til angrep på demokratiske institusjoner. Eksemplene Thea Joramo Lysne fra Agenda bruker på dette, i en kronikk der hun kritiserer Sverigedemokraterna (SD), blir for dårlige. Skal kritikk treffe, må den være presis.God sammenligning?Lysne kritiserer for eksempel SD-politiker Richard Jomshof for å ha sammenlignet Aftonbladets politiske redaktør Anders Lindberg og Socialdemokraterna-leder Magdalena Andersson med Vidkun Quisling. Dette er helt klart kritikkverdig, men burde hun også ha nevnt at lederen for Vänsterpartiet gjorde det samme med SDs leder Jimmie Åkesson i 2007? Er SVs søsterparti også anti-demokrater?Lysne trekker også frem et SD-lokallag som på Facebook spredte en påstand om valgfusk, i form av manglende valgsedler, som viste seg ikke å stemme. Facebook-posten ble da også fjernet. Dette kobles til Maga og «Stop the steal»-kampanjen, som var en målrettet kampanje for å omgjøre et valgresultat. Er det en god sammenligning? Mer skadelig enn nyttigViktigere er det heller å forstå SDs vekst. På sitt beste kan høyrepopulister fylle en rolle som et korrektiv og vise hva som rører seg i befolkningen. Og ofte vokser de frem fordi de tradisjonelle partiene har oversett bekymringer velgere er opptatt av. Høyrepopulister har det med å være spissformulerte retorisk. Å avskrive dette som høyreekstremisme, som Lysne gjør, er mer skadelig enn det er nyttig. Høyreekstremisme defineres ved at det er iboende udemokratisk, noe som innebærer at de er motstandere av frie og rettferdige valg, og at de ofte legitimerer vold. Ingen av disse er treffende for SDs politikk.