Sverigedemokraterna tester grensene for svensk demokratiThea Joramo LysneKommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda Foto: Jessica Gow, TT/NTB13. september er det valg i Sverige, og valgkampen er i full gang. Midt i kampens hete er det verdt å se nærmere på Sverigedemokraterna.Publisert: 01.09.2026 22:18De siste fire årene har den såkalte Tidöregjeringen styrt Sverige. Den er sammensatt av de borgerlige partiene Moderaterna, ledet av statsminister Ulf Kristersson, sammen med Kristdemokraterna og Liberalerna, og med parlamentarisk støtte fra Sverigedemokraterna (SD).Meningsmålingene tyder på at det blir regjeringsskifte i september, og at Sosialdemokraternas partileder Magdalena Andersson overtar oppgaven med å finne et flertall for å styre i den svenske Riksdagen.Men valgkampen er langt fra over. Og midt i den står et parti som kan se ut til å ha hentet frem dreieboken for demokratisk erosjon: SD.Fra kulden til maktens sentrumFor å forstå svensk politikk de seneste tiårene er det nødvendig å forstå SD. Partiet har vært en enfant terrible i svensk politikk siden det ble etablert av personer med røtter i nynazismen i 1988. Det var først i 2010 de kom inn i Riksdagen, men allerede i 2014 ble de landets tredje største parti. Det fantes lenge en kollektiv enighet blant de øvrige etablerte partiene om at SD ikke skulle inn i varmen.SD har likevel fortsatt å vokse blant velgere. I Sverige, som i andre land hvor høyreekstreme partier har fått fotfeste, representerer SD for mange en motmakt til de etablerte partiene. I en periode hvor mange svenske velgere har opplevd at livene og fremtidsutsiktene deres har utviklet seg til det verre, har SD evnet å svare på denne skuffelsen med gjenkjennelig språk, tøff retorikk og kamp for lommeboksaker, slik som reduserte drivstoffavgifter. Og i 2022 opphørte SDs forvisning til kulden, da Tidöregjeringen etablerte en samarbeidsavtale med partiet.Etter 1990-tallet har SD forsøkt å ta avstand fra sin tydelige nazistiske bakgrunn, og har erstattet mye av den rå, åpne rasismen med antielitisme. Samtidig fremstår mye av det SD gjør som direkte angrep på grunnleggende demokratiske institusjoner og spilleregler. Tre eksempler kan bidra til å illustrere dette.Tre varsellamperFor det første har SD et turbulent forhold til redaksjonelle medier, hvis rolle er å være den nøytrale fjerde statsmakt og folkeopplyser. SDs leder, Jimmie Åkesson, har ved flere anledninger omtalt redaksjonelle beslutninger hos uavhengige redaktørstyrte mediehus som «propaganda» eller «skandaløse». I 2024 gikk det så langt at ansatte hos TV4 ble anbefalt å ikke vise seg med kanalens logo i offentligheten, på grunn av fare for vold. Bakgrunnen var at en journalist fra TV4 hadde gått undercover i SDs kommunikasjonsavdeling og avdekket trollfabrikker som utgikk direkte fra partiet, med mål om å destabilisere og påvirke debatten på sosiale medier.For det andre har SD under årets valgkamp bidratt til at retorikk vi kjenner igjen fra sosiale medier, har flyttet inn i debattene mellom politikere. Tidligere i sommer omtalte et parlamentsmedlem, Richard Jomshof fra SD, Sosialdemokraternes partileder Magdalena Andersson som Quisling. Uttalelsen kom etter at Andersson hadde kritisert Jomshof for å ha brukt samme karakteristikk på en politisk redaktør i Aftonbladet. Til sammenligning skapte det overskrifter og debatt da vår egen Sylvi Listhaug omtalte AUF-leder Gaute Skjervø som en «notorisk løgner» under den siste valgkampdebatten på NRK i fjor. Selv om det er forskjeller i maktforholdet mellom eksemplene over, er det like fullt et skritt lenger å omtale politiske motstandere som landssvikere. Det er et språk som oppildner til kamp.Når vi vet at de fleste demokratier bygges ned fra innsiden, er det relevant å avdekke antidemokratiske holdninger hos partier som har makt, eller søker denEt tredje eksempel på at SD bidrar til å delegitimere viktige demokratiske institusjoner, kom siste uken i august. Da publiserte et lokalt SD-lag på Facebook en advarsel om at valgjuks var på trappene. Dette vekker sterke assosiasjoner til USAs president Donald Trumps retorikk før han tapte valget mot Joe Biden i 2020. Da var hans advarsler utgangspunktet for stormingen av kongressen 6. januar, hvor «Stop the steal» ljomet. Å spre mistanker om mulig valgjuks kan få store følger. Det egger nettopp opp til mistanke og mistillit mot valget, som er den mest sentrale institusjonen for at en regjering kan overta makten legitimt og styre med tillit.Hvordan demokratier bygges ned innenfraDette skjer i en tid hvor verdens demokratier er på tilbakegang. Siste nytt er at vi er på pre 1989-nivå. Når vi dessuten vet at de fleste demokratier bygges ned fra innsiden, er det relevant å avdekke antidemokratiske holdninger hos partier som har makt, eller søker den.Selv om vi ikke har et stort høyreekstremt parti i Norge i dag, er vi langt fra immune mot at de samme strømningene tar bolig i vårt eget lille landEt av svarene på hvordan partier og politikere kan bygge ned demokratier innenfra fikk vi i 2018, da de to forfatterne Daniel Ziblatt og Steven Levitsky utga boken «How Democracies Die». Forfatterne lister særlig opp fire trekk: oppfordring til vold, mangel på respekt for demokratiske spilleregler, mangel på anerkjennelse av politiske motstandere og tilbøyelighet til å ville inndra grunnleggende rettigheter, slik som pressefrihet. Og her tikker de ovennevnte eksemplene av for de tre siste trekkene.Dette angår også NorgeDet er flere grunner til at dette angår oss her hjemme. Den ene er at Sverige innen få år kan styres av en regjering ledet av SD, om oppslutningen deres fortsetter å vokse like taktfullt som den har gjort de siste tiårene. Vi har allerede fått erfare hvordan ledere som har et lemfeldig forhold til demokratiske spilleregler, behandler sine allierte. Den andre grunnen til at det angår oss, er at dette er et eksempel på hvordan høyreekstremismen, med sine antidemokratiske trekk, stadig flytter grensene for hva som er akseptabelt. Selv om vi ikke har et stort høyreekstremt parti i Norge i dag, er vi langt fra immune mot at de samme strømningene tar bolig i vårt eget lille land. Det kan foregå ved fremvekst av et nytt høyreekstremt parti, eller gjennom en dreining i retning av mer antidemokratiske tendenser hos et av de etablerte partiene.Hva som skjer ved valget i Sverige 13. september, er usikkert. Uansett utfall bør vi være varsomme med å avskrive SD og deres hang til å flytte grensene for det akseptable.