Norges oljefond er blitt et finansfondØystein NorengProfessor emeritus, Handelshøyskolen BI Foto: Ole Berg-Rusten, NTBI beste fall kan fondet ha et langt liv. Størrelsen i forhold til norsk økonomi påkaller en åpen debatt om plasseringen og bruken av pengene.Publisert: 27.08.2026 07:00Aftenposten hadde lørdag 13. august en kronikk av Christian Jensen, redaktør i den danske avisen Politiken. Kronikken er dessverre preget av misforståelser. Kronikken hevder at Norge ved isolasjon er et sårbart byttedyr på savannen. Norge bør søke trygghet i EU. Sikkerhetspolitisk risikoNorges sikkerhetspolitiske risiko kan i dag identifiseres med Russland, som er hemmet av utfordringer på andre fronter. Finlands og Sveriges medlemskap i Nato er til gunst for forsvaret av Norden og Norge. Storbritannia er ikke lenger medlem av EU, men en nær militær partner. EU har ingen militær slagkraft og kan gjøre lite med den sikkerhetspolitiske risikoen. Som stor eksportør av energi og kapital har Norge betydning for europeisk økonomi. Europa har en interesse av sikkerheten til sin for tiden ledende leverandør av gass.Økonomisk risikoDen økonomiske risikoen kan for tiden identifiseres med USA. Halvparten av fondet er i dag investert i amerikanske verdipapirer, statsobligasjoner og private aksjer, notert i dollar, med en høy konsentrasjon av risiko i USA. Dette er en utfordring til fondets eiere, storting og regjering om å endre retningslinjene. Et nedsalg av amerikanske verdipapirer kan spre risikoen. Under Donald Trump er USA blitt det farligste rovdyret på savannen, i Christian Jensens språk. USA er potensiell motstanderFor Norden er ikke USA lenger en ubetinget venn, men for tiden en potensiell motstander. Krav på Grønland gjør USA til en mulig fiende for Danmark. I Venezuela har USA etter en invasjon tatt for seg av oljeinntektene, hvilket inntil videre fortoner seg som et væpnet ran. Den norske finansformuen plassert i USA kunne i nødsfall være et fristende mål for en betrengt amerikansk regjering, men en konfiskasjon eller båndlegging av utenlandske investeringer ville være ufornuftig for et land som sparer lite, og som er avhengig av kapital fra utlandet. Likevel kan intet utelukkes under Donald Trump. I verste fall, om fondet i USA skulle konfiskeres, ville fondet samlet bli redusert til nivået fra 2020, fra dagens dimensjon på ti statsbudsjetter til bare fem. For Norden er ikke USA lenger en ubetinget venn, men for tiden en potensiell motstanderEn mer umiddelbar risiko er et betydelig kursfall på dollar, også med fall i fondets verdi i norske kroner. I så fall ville kanskje handlingsregelen måtte justeres, en ubehagelig omstilling, men neppe noen katastrofe. Det er tvilsomt om et EU-medlemskap ville være noen hindring for eventuelle forsøk fra Trumps side på å båndlegge eller konfiskere deler av fondet plassert i USA. EU har ingen felles valutareserve. Norge har ingen interesse av å la fondet gå inn i en eventuell fremtidig felles kasse. EU har ingen mulighet til å gripe inn overfor dollarens verdi.Den viktigste inntektskildenNorges oljefond er blitt et finansfond. Oljens og gassens dominans er en utbredt misforståelse, som også Christian Jensen synes å lide av. Av fondets verdi har i dag bare 25 prosent sin historiske opprinnelse i overføringer av olje- og gassinntekter. Resten har opphav i avkastning på investeringer og i mindre utstrekning i en fallende kronekurs. Siden 2017 har avkastning på investeringer vært den den viktigste inntektskilden. I årene 2022 til 2025, med krig i Ukraina, fikk fondet dobbelt så høyt utbytte fra investeringer som overføring av olje- og gassinntekter. Oppsvinget i verdensøkonomien etter pandemien hadde større betydning enn krigen i Ukraina. I beste fall kan fondet ha et langt liv. Størrelsen i forhold til norsk økonomi påkaller en åpen debatt om plasseringen og bruken av pengene. Fondet er blitt så stort at den praktiske nytten av videre vekst kan være begrenset. Oljefondets sjef Nicolai Tangen retter søkelyset på pengenes forgjengelighet, og Christian Jensen påpeker ytre farer. Dette er alvorlige advarsler. Noe bør gjøres før fondet går tapt fordi pengene ikke benyttes av frykt for inflasjon eller blir ranet. Handling er påkrevet. Spredning av risikoen bort fra USA og dollar er viktig. Neste steg er å finne måter å bruke pengene på innenlands som tjener og ikke rammer norsk økonomi, som ved import av investeringer og kapitalvarer, men dette er en annen sak.