– Utsiktene til ragnarok er fortsatt små

Nicolai Tangen advarer om at Oljefondet kan forsvinne. Har han grunn til å bekymre seg? Jurist og samfunnsviter Cecilie Hellestveit mener ikke at Nicolai Tangens uttalelser om Oljefondet skaper unødig frykt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Oljefondets sjef Nicolai Tangen advarer om at fondet kan forsvinne ved ekstreme kriser som atomkrig eller bioterrorisme.Eksperter mener risikoen er reell, men sannsynligheten for at hele fondet forsvinner er svært liten.Kriser og store verdifall vil kunne ramme det norske statsbudsjettet hardt. Det er fortsatt sommer, og Oljefondets verdi er på svimlende 22.000 milliarder kroner, men toppsjef Nicolai Tangen benyttet anledningen under årets finanstale til å minne om at vinteren kommer. Han ville bidra til «vår felles mentale beredskap», sa han, og stilte seg selv spørsmålet: «Kan Oljefondet bli borte?». – Svaret på det spørsmålet er «ja», og det verste er at i den verden vi nå lever i så er det faktisk ganske sannsynlig, sa Tangen denne uken. Les ogsåTapt på fond? Dette gjør du nå Han mener Oljefondet i verste fall kan bli nærmest verdiløst ved en ekstrem katastrofe. Oljefondssjef Nicolai Tangen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold Dette sier ekspertene Men hvor realistisk er Tangens skrekkscenario? Ekspertene Einar Lie, Jon Gunnar Pedersen og Cecilie Hellestveit mener Tangen har et poeng, men at det ikke er grunn til panikk. – Jeg er helt enig med ham om at det kan skje på et tidspunkt. Alle slike fond kan i prinsippet forsvinne, sier Pedersen, partner i Arctic Securities. Hellestveit, jurist og samfunnsviter, mener risikoen er til stede. Samtidig: – Utsiktene til ragnarok er fortsatt små, sier hun. Lie, professor i økonomisk historie, mener påminnelsen er betimelig. – Nå er nok sannsynligheten for at alt forsvinner, uhyre liten, sier han. Flere typer risiko Pedersen peker på historiske eksempler på at formuer kan forsvinne gjennom hyperinflasjon, krig, beslagleggelse eller nasjonalisering. – Verdipapirer er mer utsatt enn realaktiva. Det gjelder også fond som i utgangspunktet er etablert for de mest ideelle formålene. Jon Gunnar Pedersen Finanstopp og tidligere statssekretær (H). Krig og internasjonal uro påvirker fondet. – Geopolitikken har kommet inn i finansmarkedene, sier Hellestveit og påpeker at det gjør risikoen vanskeligere å beregne enn tidligere. Tangen har også pekt på at atomkrig eller biologisk terrorisme kan gjøre et finansielt fond nærmest verdiløst. Til VG sa han at «bioterrorisme er ganske sannsynlig, i hvert fall ikke usannsynlig». Hellestveit har arbeidet med risikoen for en tredje verdenskrig og utviklingen innen syntetisk biologi. Hun understreker at de verste scenarioene fortsatt er lite sannsynlige, men advarer om at biologiske våpen kan bli tilgjengelige for langt flere aktører. Derfor advarer han Tangen har flere ganger advart om at Oljefondet kan falle kraftig i verdi. – Når jeg sier at ting ikke vokser inn i himmelen, så er ikke det en fleipete kommentar, altså, sa han i 2021. Men fondet har i stedet mer enn doblet seg siden han tok over som toppsjef i 2020. E24 har tidligere omtalt hva som ligger bak Tangens stadige advarsler. Det handler blant annet om frykten for at politikere skal reagere på store tap ved å endre fondets strategi. Kan bety mindre pengebruk Tangen har trukket frem et annet skrekkscenario der minst 80 prosent av aksjeverdiene forsvinner. Det ville bety at over 12.000 milliarder kroner i verdier forsvinner fra Oljefondet. Fondet ville da være verdt under 10.000 milliarder kroner. Det ville samtidig redusere handlingsrommet i statsbudsjettet kraftig: Fra rundt 579 milliarder kroner til rundt 290 milliarder kroner årlig, ifølge Tangen. Det tilsvarer ifølge ham hele forsvarsbudsjettet og driften av alle sykehusene i Norge. Lie mener at mindre kriser er langt mer sannsynlige enn at hele fondet forsvinner. Historisk har Oljefondets store tilbakeslag også vært midlertidige. Siden 1980-tallet har børs- og eiendomsverdier vokst langt raskere enn den generelle økonomien, påpeker han. – Politikere og velgere har vennet seg til at dette er situasjonen. Vi har ingen garanti for at det fortsetter, og det er heller ikke sannsynlig at det gjør det slik verden ser ut i dag. Einar Lie Professor i økonomisk historie