– Hvor mange av dere har lagret hermetikk og vann i kjelleren i tilfelle det kommer en krise? – Jeg er mer opptatt av den beredskapen oppe i huet. Slik åpnet Tangen sin tale med navnet «Oljefondet kan forsvinne, og det er mer sannsynlig enn vi liker å tro» under dag to av Arendalsuka. – Kan oljefondet blir borte? Svaret på det spørsmålet er ja. Og i den verdenen vi lever i nå, er ikke det helt usannsynlig. – Formuer går alltid tapt til slutt, sier Tangen etter å ha fortalt at ingen land har klart å holde på formuene sine i evigheten. Les ogsåKan neste renteheving avblåses mandag? Tangen lister opp Spania, England og Argentina som historiske eksempler på finansielle stormakter som har mistet formuen sin. – Det å finne en stor naturressurs kan bli en forbannelse heller enn en velsignelse, sier Tangen mens han tar publikum gjennom Nederlands kortvarige olje- og gasseventyr. – Det var skikkelig bullish Onsdag markerer Oljefondet 30 år under Arendalsuka, og Tangen fokuserer på de lange linjene. Fra sine spede begynnelse til i dag har fondet vokst fra to milliarder kroner til 22.200 milliarder kroner rett før han gikk på talerstolen. BEKYMRET: Oljefondssjef Nicolai Tangen under Arendalsuka. Foto: Skjalg Vold Tangen drar publikum gjennom perioden etter Berlinmurens fall. Han beskriver en periode preget av globalisering, som ga muligheter for voldsom vekst i finansmarkedene. – Det var fri flyt av mennesker, teknologi og kapital. For finansmarkedene var dette en fantastisk tid. Det var skikkelig «bullish». – Vi kan oppsumere de siste 30 årene som unormalt gode for en finansiell investor, fortsetter han. – Det er i denne perioden oljefondet har vokst frem. Investert litt i alt, over hele verden. Men ifølge Tangen er ikke Norges rikdom trygg. Les ogsåKan neste renteheving avblåses mandag? Drar linjer til depresjonen og børskrakket Tangen advarer samtidig om at man fort kan bli fartsblind, når heller ikke krig og toll rammer finansmarkedene noe særlig. Han påpeker at samtiden har mange fellestrekk med den store depresjonen og det påfølgende børskrakket på 1920-tallet. Hvis AI boblen sprekker samtidig med en handelskrig mellom USA og Kina kan det bli en ny krise. – Vi kan anta at rundt 80 prosent av verdiene ville forsvunnet om det kom en lignende krise nå. Minst. – Det er ikke spesielt populært å påpeke at det kan gå ned når det tilsynelatende går til himmelen. Men det er kanskje da det er aller viktigst, avslutter Tangen. – Bioterrorisme er ganske sannsynlig I et intervju med VG, publisert minutter før talen, sier Tangen at fondet «selvfølgelig kan forsvinne». – En atomkrig eller biologisk terrorisme vil gjøre fondet ganske verdiløst. Bioterrorisme er ganske sannsynlig, i hvert fall ikke usannsynlig. Svært mange i verden er kapable til det. Og eksperter på det sier at faren har økt, som følge av AI, som gjør at mange flere kan skape det, sa han til VG. Etter talen til Tangen venter en debatt om hvorvidt handlingsregelen tåler et virkelig stress-scenario. Tangen er selv medvirkende til debatten. Han får selskap av de tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Siv Jensen (Frp), samt Martin Sandbu, kommentator i Financial Times, Christian Jensen, sjefsredaktør i danske Politiken og Nerja Macic, den nyansatte sjefsøkonomen til NHO. Debatten ledes av Fredrik Solvang. Senere tirsdag kveld oppdaterer Oljefondet beholdningslistene sine, som viser hva det eier av aksjer og obligasjoner verden over. Onsdag legger fondet frem selve kvartalsrapporten, og først da får man vite hvordan det gikk med avkastningen i de ulike delene av fondet.