Sokkeldirektoratet gjentar sine advarsler om at Norges produksjon av olje og gass ligger an til å falle fra rundt 2030 hvis det ikke gjøres nye store funn.Produksjonen ligger an til å mer enn halveres innen 2050. I et lavt scenario kan produksjonen falle til om lag fem prosent av dagens nivå, ifølge direktoratets mulighetsbilder.Forskjellen mellom et høyt og et lavt scenario for produksjonen kan utgjøre 3.200 milliarder kroner i nåverdi, anslår direktoratet. Olje- og gassbransjen tar voldsomt mye ut av kontoen hvert år, og fyller i liten grad på med nye reserver, påpekte oljeveteran Arne Svendby i E24 i fjor. Ferske tall fra Sokkeldirektoratet viser et lignende bilde: Uten store funn kan produksjonen falle brått etter 2030, viser årets ressursrapport. – Det er fortsatt store ressurser igjen på norsk sokkel. Men tilveksten av nye ressurser de siste ti årene er såpass lav at det produksjonsfallet som har vært varslet en god stund snart vil være en realitet, sier direktør Torgeir Stordal i Sokkeldirektoratet til E24. Slik ligger det an med reservene, ifølge direktoratet: Norge har produsert rundt 56 milliarder fat olje og gass.Det er trolig 44 milliarder fat igjen, men halvparten av dette er ikke funnet ennå. Les ogsåStorinvestorens råd til norske småsparere Høyt og lavt scenario Sokkeldirektoratet har oppdatert sine mulighetsbilder for norsk sokkel frem mot 2050, og har jekket opp forventningene til fremtidig produksjon noe fra forrige ressursrapport i 2024. Det ligger fortsatt an til et kraftig produksjonsfall på 2030- og 2040-tallet. Men utfallsrommet er stort: I basisscenarioet er produksjonen i 2050 mer enn halvert.I et høyt scenario kan produksjonen i 2050 ligge på om lag 65 prosent av dagens nivå.I et lavt scenario kan produksjonen i 2050 havne på rundt fem prosent av dagens nivå. Les ogsåMindre grønt, mer fossilt: – Musikk i mine ører – Kommer ubønnhørlig Sokkeldirektoratet venter at produksjonen på norsk sokkel vil holde seg oppe de neste par årene. Deretter peker pilene nedover. Allerede i 2035 kan olje- og gassproduksjonen ifølge direktoratet ha falt til 2,8 millioner fat per dag, fra 4,1 millioner fat per dag i fjor. – Vi begynner å se et fall i produksjonen rundt 2030. Det kan bli pluss-minus et par år, avhengig av om man får koblet opp noen nye funn raskt, sier Stordal. – Men fallet kommer ubønnhørlig. Jobben til næringen blir å gjøre fallet så lite bratt som mulig, sier sokkeldirektøren. Les også– Oljealderen er på vei mot slutten Henter ut mer enn man finner Så langt har ikke advarslene fra myndigheter og oljebransje slått til. I mange år har produksjonen på norsk sokkel holdt seg høyere enn mange hadde forutsett. – Dere har varslet fall før, uten at det har slått til. Men nå er det en ny virkelighet? – Med mindre det gjøres nye større funn i nær framtid, så er svaret ja. Noen sier vi kan bygge ut funnene raskere, og det kan bidra positivt. Du kan kanskje fremskynde noen volumer litt, sier Stordal. – Men desto brattere blir fallet på andre siden. Derfor er det så viktig at vi fortsetter å lete. Les ogsåOlje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år Kan ikke vente flat produksjon Produksjonsfallet er ikke lenger bare en fremtidig utfordring, men noe som er i ferd med å slå til, mener Sokkeldirektoratet. – Det som gjør at produksjonen har holdt seg oppe, i tillegg til at store felt har produsert lenger enn ventet, er store prosjekter som Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Stordal. – Disse funnene ble gjort i 2009-10 og 2013, og er nå i produksjon. Siden den tid har det ikke vært gjort noe særlig av store funn, den årlige ressurstilveksten har kun vært rundt 300 millioner fat de siste ti årene. Derfor kan vi ikke fortsette å forvente at produksjonen vil holde seg flat. Norsk sokkel produserer for tiden rundt 1,5 milliarder fat olje og gass per år. Produksjonen på store felt som Troll og Johan Sverdrup har vært på et platå, men etter 2026 ligger også disse an til å dabbe av, påpeker Sokkeldirektoratet. Historisk produksjonsutvikling og produksjonsprognoser for ulike felt på sokkelen. Foto: Sokkeldirektoratet Les ogsåKritisk til Frps oljegrep: – Redd for mye høyere konfliktnivå Særlig utbygginger under vann Flere oljetopper har innvarslet en ny tid på sokkelen, med andre typer prosjekter. – Det blir ikke så mange nye, store, selvstendige utbygginger, med mindre det gjøres nye større funn. Det blir særlig utbygginger under vann som knyttes til eksisterende infrastruktur. Det er et betydelig skifte, sier Stordal. – Dette vil påvirke leverandørindustrien, det blir stor etterspørsel etter undervannsutstyr og mindre etterspørsel etter plattformer. I det siste har det blant annet vært bygget plattformer til Yggdrasil-prosjektet, men vi ser ikke like mange slike prosjekter fremover. Les ogsåNye tider på norsk sokkel: – Hatt en ekstrem høykonjunktur Vil finne mer Sokkeldirektoratets oppskrift på å bremse produksjonsfallet er å lete og finne mer. – Det er tre ting som må gjøres: Vi må fortsette å lete i infrastrukturnære områder og forsterke letingen i mindre kjente områder. Vi må utvikle de 90 funnene som er gjort, men ikke utbygget. Og vi har rundt 100 felt i produksjon, der det fortsatt er ressurser som ikke er realisert. Vi må fortsette å satse på økt utvinning, sier Stordal. – Bare ved en samtidig satsing på disse tre områdene kan vi motvirke det fallet vi ser komme, legger han til. Fakta om norsk sokkel:Norsk sokkel sysselsetter direkte og indirekte 210.000 personer, ifølge Sokkeldirektoratet.I 2026 ventes bransjen å sjå for 22 prosent av Norges verdiskaping og 47 prosent av eksportverdiene, ifølge direktoratet.Investeringene i olje og gass anslås til 275 milliarder kroner i olje og gass i 2026, ifølge SSB.Så langt venter olje- og gasselskapene å investere 230 milliarder til neste år.Statens direkte eierandeler i olje- og gass på sokkelen har en anslått verdi på 1.409 milliarder kroner ved inngangen til 2026, ifølge regjeringen. Les ogsåFrykter oljegrep vil skape støy: – Elefant i et glassmagasin Forskjell på 3.200 mrd. I 2024 påpekte Sokkeldirektoratet at forskjellen mellom det lave og høye scenarioet for produksjonen kan utgjøre enorme verdier for samfunnet. – Det er fortsatt store forskjeller i verdiene som blir skapt mellom det lave og det høye scenarioet. Sist sa vi at forskjellen kunne være på opp mot et oljefond, og når det gjelder netto kontantstrøm så er vi fortsatt i samme område, sier fagleder for samfunnsøkonomi Terje Sørenes i Sokkeldirektoratet. – Men denne gangen har vi i tillegg til netto kontantstrøm også vist netto nåverdi, som er neddiskontert helt frem til 2050. Direktoratet anslår forskjellen i nåverdi på det høye og lave scenarioet til 3.200 milliarder kroner, gitt samme olje- og gasspris. – Hovedpoenget vårt er ikke å peke på selve tallene. Poenget er å peke på ulike utfallsrom, og at beslutningstakere kan utgjøre en forskjell med sine veivalg, sier Stordal. Les ogsåSlik vil oljetoppene bremse nedturen Les ogsåOljebransjen langt unna klimamålet