Olje- og gassbransjen klarer kun å kutte utslippene med 42 prosent innen 2030, ikke 50 prosent som Stortinget ba om i 2020.I fjor var anslaget 47 prosent, men siden da har flere store elektrifiseringsprosjekter blitt lagt bort.Offshore Norge-direktør sier at bransjen har lagt ned betydelig innsats for å nå målet. Stortinget anmodet i 2020 bransjen om å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, i forbindelse med at den fikk en krisepakke med gunstige skattevilkår. Det går ikke, ifølge en fersk gjennomgang fra bransjesammenslutningen Konkraft. Hvis bransjen gjennomfører alle identifiserte og planlagte tiltak ligger den an til å kutte utslippene med 42 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. Les ogsåOljeservice­aksjene med størst oppside: – Utrolig attraktivt I tilsvarende rapport i fjor anslo Konkraft at bransjen kunne kutte utslippene med 47 prosent innen 2030. – Vi var jo ute i høst og konstaterte at målet om 50 prosent ikke ville bli nådd, etter at prosjektene på Halten og Tampen ble lagt i skuffen, sier direktør for klima og miljø Benedicte Solaas i Offshore Norge til E24. – De ville ha kuttet utslippene betydelig. Uten dem er det ikke mulig å komme opp i de 47 prosentene vi nevnte i fjor, sier hun. Benedicte Solaas Direktør for klima og miljø i Offshore Norge. – Veldig krevende Samlet sett skal Norge kutte klimautslippene med 55 prosent i 2030 og 70-75 prosent i 2035. Konkraft anslår at oljebransjen kan kutte utslippene med 51 prosent innen 2035, hvis alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres. Hvis Norge skal nå klimamålene sine, må i så fall andre sektorer kutte desto mer, eller så må Norge kjøpe flere klimakvoter. – Var det hele veien et urealistisk mål å skulle kutte 50 prosent, eller kunne dere klart det? – Vi sa i 2020 at dette kom til å bli veldig krevende, da Stortinget vedtok aktivitetspakken og skjerpet kuttmålet til 50 prosent, sier Solaas. – Vi så at det ville bli vanskelig og ikke minst dyrt. Men da vedtaket ble fattet, forholdt vi oss til det. Og bransjen har virkelig prøvd, blant annet gjennom disse elektrifiseringsprosjektene som nå er lagt bort. I fjor slapp norske offshoreinstallasjoner og landanlegg ut 10,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Bransjen sammenligner seg med 2005, da utslippene var på 13,6 millioner tonn. Les ogsåDropper elektrifisering: Så mye høyere blir utslippene Dropper ny elektrifisering Det viktigste tiltaket for oljebransjen har vært å erstatte gasskraft på plattformene med ren kraft fra land. Noen prosjekter som er besluttet er Troll Vest, Njord, Oseberg, Draugen og Melkøya. Men nå planlegger ikke bransjen ytterligere elektrifisering, etter at Equinor i fjor droppet to prosjekter. I år droppet partnerne også et tredje elektrifiseringsprosjekt, Balder-Grane. Elektrifisering er omstridt, fordi økt bruk av kraft fra land kan gi høyere strømpriser for andre forbrukere. Konkraft viser til «høye tiltakskostnader og usikkerhet knyttet til politisk gjennomføringsvilje» som årsak til at prosjektene droppes. Les ogsåKritisk til Frps oljegrep: – Redd for mye høyere konfliktnivå Reduserer strømbehovet Det at klimaprosjekter skrinlegges vil gagne strømsituasjonen på fastlandet: Oljebransjen vil trenge 1,9 terawattimer (TWh) mindre strøm i 2030, anslår Konkraft. På den andre siden uteblir planlagte CO2-kutt: Heidrun, Kristin og Åsgard: 440.000 tonn per år (lagt bort i fjor)Snorre A og B: 270.000 tonn per år (lagt bort i fjor)Balder-Grane: 380.000 tonn per år (lagt bort i år) Også den pågående elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya har vært omstridt. Tidligere i år var Stortinget nær ved å ta fra prosjektet kraften for å unngå dyr strøm i Nord-Norge, noe regjeringen mente var ulovlig. Da snudde SV og sikret at prosjektet kunne fortsette. Etterlyser forutsigbarhetBåde LO og NHO ønsker fortsatte klimakutt i Norges viktigste bransje.– Nå trenger vi forutsigbarhet i rammevilkår, økt kraft- og nettilgang, og at det blir slutt på politiske omkamper om besluttede prosjekter, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid ifølge en melding Offshore Norge sender ut torsdag.LO-leder Kine Asper Vistnes mener bransjens kutt på over 40 prosent er imponerende.– Nå trengs det forutsigbarhet og stabile rammevilkår slik at næringen kan fortsette å kutte utslipp og levere energi til Europa, sier hun. Les ogsåMener Høyre «tøffer seg»: – Gir etter for kommentarfeltene – Bidrar i dugnaden – Bransjen tok imot skattekuttene fra krisepakken i 2020. Burde den ikke da levere utslippskuttene også? – Stortingets vedtak var en anmodning, og det skulle kuttes i samarbeid mellom myndighetene og bransjen. Jeg mener bransjen har forholdt seg til målet og jobbet systematisk for å nå det, sier Solaas. – Men dette er en sterkt politisert næring, og man er avhengig av grep fra Stortinget for å få gjennomført det, blant annet må bransjen få tilgang til kraft. – Bidrar dere ikke i dugnaden? – Jeg vil påstå at vi i aller høyeste grad bidrar i dugnaden. Utslippene er kuttet med 20 prosent fra 2005 til i dag, og skal kuttes videre de neste årene slik at vi kommer til 42 prosent kutt i 2030. Bransjen har lagt ned betydelig innsats for å få til dette, sier Offshore Norge-direktøren. Dropper elektrifisering: Så mye høyere blir utslippene Kan kutte 60 prosent i 2040 Olje- og gassbransjen ser fortsatt store muligheter for å kutte utslippene videre i de neste tiårene. Hvis alle identifiserte tiltak blir gjennomført, kan bransjen kutte utslippene med rundt 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 (fra 2005-nivå), anslår Konkraft. Norge har lovfestet å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Da skal samlede utslipp være kuttet med 90-95 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Ifølge Konkraft kan havvind bli et viktig bidrag til ny kraftproduksjon, industriutvikling og utslippskutt. «Men utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår», skriver sammenslutningen. Nylig vedtok et flertall av Frp, Høyre, KrF og Rødt å kreve en ny gjennomgang av den planlagte statsstøtten til flytende havvind på 35 milliarder. Les ogsåFrp sikrer flertall for havvind-grep