Akademikerne-sjefen mener at arbeidsgivere som strammer inn på hjemmekontor, spiller et risikabelt spill. Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg lot seg provosere i en Arendal-debatt om hjemmekontor. Foto: Akademikerne Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg advarer arbeidsgivere mot å innskjerpe hjemmekontorordninger uten god dialog med tillitsvalgte.To av tre akademikere mener jobber blir mer attraktive med hjemmekontor, og mange ser etter slik fleksibilitet ved jobbjakt.Oslomet-forsker mener det er mindre legitimt å stramme inn i Norge enn i for eksempel USA. DNB kutter faste hjemmekontordager, og Nordea vurderer det samme. Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg er klar på at en slik beslutning fort kan gjøres på feil måte og på feil grunnlag. – Nå virker det som om alle bedrifter skal legge opp til individuelle avtaler. Jeg skulle ønske at arbeidsgivere heller gikk ut og sa at «nå har vi hatt en grundig dialog med våre tillitsvalgte» og blitt enige om hvordan man skal gjøre det. Det har jeg ikke hørt fra DNB, sier hun. Tillitsvalgt Morten Bakkelund har fortalt E24 at deres innspill i liten grad ble hørt da DNB-ledelsen bestemte seg. DNB har svart at de har hatt god dialog med tillitsvalgte, og at deres innspill har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Les ogsåRekordlav jobbmotivasjon: Vigdis (34) fant sin drømmehverdag Styring fremfor ledelse Randeberg var nettopp på Arendalsuka, der hun lot seg provosere under en debatt om nettopp hjemmekontor. Det skjedde etter at en leder antydet at ansatte er på hjemmekontor kun for å ta imot rørleggeren og passe svigermor, forteller hun. – Da svarte jeg kontant med at enhver beskyldning er en innrømmelse. For hva forteller ikke dette om hva ledere selv gjør når de sitter på hjemmekontor? Randeberg mistenker at enkelte sjefer kjenner på et behov for styring fremfor ledelse. – Man tror at folk ikke jobber hvis man ikke ser på dem. Les ogsåPå tide å møte opp Et risikabelt spill Akademikerne er en organisasjon for ansatte med mastergrad eller høyere. De har jevnlig gjennomført spørreundersøkelser om hjemmekontor de siste årene. I juni svarte to av tre personer i et representativt utvalg at de ville ansett en stilling som mer attraktiv dersom det var mulig å ha hjemmekontor. Derfor mener Randeberg at arbeidsgivere som strammer inn, spiller et risikabelt spill. – Arbeidsgiver har styringsrett, men jeg er usikker på om det er klokt å presse på for mye. Hjemmekontor er et attraktivt gode som mange ser etter når de er på jobbjakt. I dag skriker jo arbeidsmarkedet etter mange typer akademisk kompetanse, og da er dette noe arbeidsgiver kan gjøre seg attraktiv med. Lise Lyngsnes Randeberg Leder i Akademikerne. Hun legger til at det er nødvendig å finne en god balanse. – Tid på kontoret er viktig, både for arbeidsmiljøet og den enkelte. Her er det viktig med god dialog mellom ledelse og ansatte for ikke å skape unødvendig friksjon. En av tre sier effektiviteten øker Rundt halvparten av alle ansatte i norsk arbeidsliv har muligheten til å jobbe hjemmefra. Det viser en undersøkelse utført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslomet. Ser man på hvor ofte det faktisk skjer, svarer 21 prosent av dem som har mulighet at de jobber hjemmefra én dag i uken, 23 prosent svarer flere dager i uken, mens kun 3 prosent har hjemmekontor hver dag. Hver tredje person mener også det er mer effektivt å jobbe hjemme enn på arbeidsplassen. Forsker Siri Yde Aksnes mener muligheten til hjemmekontor passer godt inn i den norske arbeidslivsmodellen. – Tillitsbasert ledelse står svært sterkt i Norge, og inn i den konteksten passer hjemmekontor veldig godt. Lederen viser at man har tillit til den ansatte gjennom å la vedkommende få lov til å jobbe hjemme. Les ogsåAnsatt-opprør i DNB: «Corporate BS» Mindre legitimt i Norge I USA har hjemmekontorbølgen i kjølvannet av pandemien fått en motreaksjon. Trenden har fått navnet «return to office». Aksnes mener at situasjonen er en ganske annen i Norge, men ikke fordi arbeidsgivere mangler makt. – Hjemmekontor faller inn under styringsretten til arbeidsgiver, men i praksis er det mindre legitimt å kreve at man kommer tilbake til kontoret, sier hun. Siri Yde Aksnes Forsker ved Oslomet. Det kommer av forholdet mellom ledere og ansatte her til lands. – Selv om du har styringsrett og kan si at alle skal være på kontoret fem dager i uka, så tør du ikke nødvendigvis å gjøre det, fordi du kan bli upopulær. Og i kampen om talenter vet du at fleksibilitet er et gode som arbeidssøkere ser etter. Så du blir jo mer eller mindre tvunget til å tilby det du også, selv om du ikke synes det fungerer så godt. Det er imidlertid ikke bare enkelte ledere som vil ha folk ved plassene sine på kontoret. Også arbeidstakere forteller at det er viktig å møte kolleger fysisk, sier Aksnes. – Vår forskning tyder på at det å være fysisk samlet gir en kroppslig og emosjonell opplevelse av fellesskap som det digitale ikke kan erstatte. For mange av oss er det å dra på jobben en unik kilde til utfordringer, samarbeid og anerkjennelse.