Innvandringen er allerede innstrammetLars ØstbyDeltidspensjonert seniorforsker, SSB Foto: Cornelius Poppe / NTBDen delen av innvandringen som politikerne oftest vil stramme inn på, er allerede kraftig redusert. Nye SSB-tall bør få flere til å spørre om innstrammingsiveren har gått langt nok.Publisert: 17.07.2026 20:00Statistisk sentralbyrå publiserte 30. juni nye innvandringstall for 2025. De burde fått mer oppmerksomhet.Tallene viser at man allerede i 2025 trolig har nådd så langt man bør komme med innstramminger. Særlig tallene for flyktninger og deres tilknyttede er nyttige å kjenne. Tusen personer kom som familieinnvandrere til flyktninger, under halvparten av årene før og lavest på 30 år.For 20 år siden bodde 117.000 flyktninger i Norge, nå er tallet 340.000. I 2005 kom 6000 som familietilknyttede til de 117.000. I 2025 kom bare 1000 til de 340.000.I 2025 kom det i tillegg kun 660 kvoteflyktninger, det laveste antallet siden 2008. Samme år fikk 650 asyl, det laveste antallet siden 1997. For inneværende år er kvoteflyktningkvoten vedtatt til 100. Ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse er selvfølgelig langt flere, og de tilhører en annen, men også viktig gruppe.Summen av flyktninger og flyktningers familieinnvandrere som ankom i 2025, var 2 300, lavest siden ordningen kom inn i statistikken, med unntak av 1994–1996.Lavere innvandring enn på lengeTallene viser videre at det i 2025 kom i alt 41.000 innvandrere som ikke var nordiske statsborgere, til Norge. Holdes 11.700 ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse utenfor, er tallet det laveste siden 2006, unntatt covidåret 2020. Av de 41.000 innvandrerne var 10.500 arbeidsinnvandrere, knapt 3000 fikk komme for å studere, begge deler lavest siden 2005. Ordinær flyktningstatus ble gitt til 1300, mens 12.300 fikk midlertidig kollektiv beskyttelse, og 14.000 fikk komme til sine familier. Disse familiene var selv arbeidsinnvandrere, flyktninger eller hadde annen eller ingen innvandrerbakgrunn.De siste årene har mange arbeidet for å stramme inn innvandringspolitikken i Norge. Politikerne har konkurrert både om hvem som tok initiativene og om de strammeste tiltakene. Vi har fått forslag til ny integreringserklæring og til omlegging av integreringsstønaden for nyankomne flyktninger. Videre er familieinnvandring generelt strammet inn, og inntektskravene er skjerpet.Enslige mindreårige som symbolsakSærlig familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger ser ut til å ha inspirert til sterke utsagn og forslag. Noen enkeltindividers spesielle historier har fått stor oppmerksomhet. Mediene har trukket frem to enslige mindreårige flyktninger som skal ha fått begge foreldre og opptil ti søsken til Norge gjennom familiegjenforening. Følgende tall tyder på at dette må være unntak.I 2025 bodde vel 9400 enslige mindreårige flyktninger i Norge, ankommet mellom 1996 og 2020. De har til og med 2024 fått i alt 4500 familieinnvandrere. Bare 9 prosent av de enslige mindreårige flyktningene ble gjenforent med foreldre (1200 personer i løpet av 30 år). Så få personer betyr at en innstramming får minimal effekt.Søsken (1650) og ektefeller (1450) er de største gruppene familieinnvandrere til enslige mindreårige flyktninger. De eldste av disse flyktningene nærmer seg nå 50 år, og mange av dem har lykkes med å etablere en familie med en med samme landbakgrunn.Slik er bildet i dag:Innvandringen er reelt sett mindre enn for 20 år siden.Vi skal nesten ikke motta vanlige flyktninger.Forholdsmessig er familieinnvandring til flyktninger en tiendedel av tallet for 20 år siden.Familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger er vanligvis på et par hundre i året.Er dette tiden for å stramme inn på innvandringen, fordi den i flere tiår har vært høyere enn det flertallet nå ønsker at den skulle ha vært?Hva skal nye innstramminger løse?Enigheten som etter hvert har utviklet seg om en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk, later til å være ganske unison fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet. «Human» står ikke lenger på denne listen. Mange argumenterer for at innvandrerne som bor her, først må integreres bedre, før vi kan ta imot flere.På noen områder har integreringen ikke nådd helt frem, særlig når det gjelder yrkesdeltagelse. Det har flere årsaker. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring om integreringsstønad for nyankomne flyktninger fremstilles problemet i for stor grad som om flyktningene ikke vil jobbe. Det er for snevert. Når viljen til å jobbe er der, må det også finnes et arbeidstilbud.Et mål om at innvandrerne skal yte og nyte fullt ut på linje med dem uten innvandrerbakgrunn, er ikke nådd i noe land. Norge har faktisk lykkes bedre enn andre i Europa. Det er ingen grunn til å tro at innstramming av innvandringspolitikken vil gi bedre integrering.Sekundærflytting er ikke et innvandringsproblem aleneTil slutt sekundærflytting, definert som flytting fra den første kommunen en flyktning blir bosatt i. De senere årene har mange, riktignok færre enn før, flyttet til store kommuner ved Oslofjorden. For noen kommuner skaper sekundærflytterne store problemer for sosialbudsjettet. Særlig har Sarpsborg gitt sterke beskrivelser. Slike problemer bør løses gjennom kommunaløkonomiske tiltak, ikke ved å stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken.Er det behov for en strengere innvandringspolitikk? Jeg mener svaret er nei. Den innvandringen som mange ser som problematisk, er nå mindre enn den var. Fortsatte innstramminger vil gjøre livet vanskeligere for dem som allerede er her. Fullt fokus på tilfeldige jobber i mange år for å oppfylle inntektskrav vil gjøre det vanskelig å få et godt grunnlag for integrering. Andre krav knyttet til familieinnvandring blir stadig skjerpet. Er familieinnvandring for vanskelig, fører det også til at vi ikke greier å tiltrekke oss den innvandringen vi blir mer og mer avhengige av.Synspunktene er forfatterens egne, og reflekterer ikke institusjonens.