Regjeringens forslag bidrar til å skape et A-lag og et B-lag av norske statsborgere.
Regjeringen vil stramme inn i innvandringspolitikken og har en rekke forslag på vei. Uavhengig av hva man mener om innstramninger i innvandringspolitikken generelt, er to av ideene fra regjeringen verd å legge merke til. De virker ikke så dramatiske på overflaten, men kan i sum rokke ved betydningen av et norsk statsborgerskap.
Det første forslaget er at det skal bli mulig å ta norsk statsborgerskap fra personer som begår alvorlig gjengkriminalitet, dersom de har dobbelt statsborgerskap. Problemet er ikke at det vil ramme de gjengkriminelle, men at en slik endring bidrar til å skape et A-lag og et B-lag av norske statsborgere, som etter hvert kan bre om seg.
Staten kan ikke frata noen statsborgerskapet dersom det ville gjort dem statsløse, siden vern mot statsløshet er nedfelt i Folkeretten. Så da Norge åpnet for dobbelt statsborgerskap i 2020, slik de fleste andre land allerede hadde gjort, økte antall personer som i teorien kunne miste sitt norske statsborgerskap. Men denne muligheten var begrenset til mennesker som var dømt for krigsforbrytelser, landssvik, spionasje og terror – altså forbrytelser som kan sees som brudd med statsborgerskapsbåndet mellom borger og stat som sådan.
