Helle Stensbak Foto: Arkivfoto: Dan P. NeegaardDet viktigste med formuesskatt er det du ikke ser.Publisert: 08.07.2026 19:00Mange i Norge er imot formuesskatt. Men stilt overfor reelle forhold ville de fleste vært for.Vi starter med en tenkt skattelette på 900 kroner i måneden. Kuttpakke 1: Vi legger ned alt politi og fengselsvesen, all offentlig idrettsstøtte og skrinlegger hvert sjuende veiprosjekt. Kuttpakke 2: Vi kutter blåreseptordningen, fastlegeordningen og alle gratis medisiner på sykehus, også nye kreftmedisiner selv om de skulle koste 100.000 kroner dosen. Nær hundre politipatruljer forsvinner døgnet rundt, hele året, politiets kamp mot kriminelle nettverk og gjenger avsluttes, og tvangsretur av asylsøkere stanser. Hver pakke vil gi deg 900 kroner mer i lommeboken i måneden. Forsikringsprisene dine kan gå opp som en bieffekt både av pakke 1 og 2. Det illustrerer hvordan obligatorisk fellesfinansiering (skatt) gir store økonomiske gevinster. Skatt gir mye for pengene.De superrike betaler mindre i prosentSkatteletten i eksempelet var likt fordelt. Slik er det ikke i virkeligheten: De som betaler mest skatt, får også høyest skattelette. Analyser viser at de superrike allerede betaler betydelig lavere skatteprosent enn alle andre. Middelklassen og arbeidere betaler høyest. Årsaken er teknisk: Superrike har store muligheter til å vri seg unna inntektsskatt. Hvordan det skjer, forklares i boken «Milliardærer må også betale skatt» av den franske økonomiprofessoren Gabriel Zucman.Fra denne opplysende boken vil jeg trekke frem ett av poengene, en virkning vi ikke ser: Uten formuesskatt øker de økonomiske forskjellene med snøballeffekt – i begge ender av befolkningen, og på midten.Nederst: Spinklere budsjetter gjør at flere havner i økonomisk stress. Det gir mer uhelse, tyveri, kriminalitet og vold – samtidig som samfunnets evne til å bekjempe dette, svekkes.I midten: Lavere skattenivå gir middelklassen og arbeiderklassen dårligere råd, fordi de bærer en større byrde av skatten, de får mindre igjen samtidig som andre utgifter øker, som vakthold mot kriminalitet, dyrere private forsikringer, med mer.Fra 1985 til 2019 økte den rikeste ene prosentens andel av norsk formue fra om lag en femtedel til en tredjedelPå toppen: Lav skatt gjør at superrikes formue vokser mye raskere enn vanlige folks. Det gir makt til å kjøpe for eksempel mediehus, politisk innflytelse eller annet som kan øke egen formuesvekst. Slik forsterkes forskjellene ytterligere. Fra 1985 til 2019 økte den rikeste ene prosentens andel av norsk formue fra om lag en femtedel til en tredjedel, og de doblet formuen sin i løpet av et nylig tiår. Veksten tar altså av! Skal vi støtte de superrike, bør vi hjelpe dem å tøyle besettelsen av å se formuen vokse mer enn før og mer enn andres. Det ligner spillegalskap, men skader flere enn de nærmeste pårørende.Debatten er full av feilØkte økonomiske forskjeller er økonomisk ulønnsomt for folk i samfunnet. Men verden og historien viser at store forskjeller er utbredt. Det er ingen bragd. Selv den dummeste statsleder får til store økonomiske forskjeller. Den virkelige bragden er å få til små. Den har vi klart i Norden, men vi har begynt å ødelegge den.Debatten om formuesskatt er full av feil. Lobbyen hevder pengene som ikke beskattes, vil investeres i ny næringsvirksomhet. Sant nok, men det samme vil skattepengene. De forsvinner ikke – de skaper etterspørsel og ny aktivitet via andre kanaler.Formuesskatten er en personskatt. Ser man ingen forskjell på selskapets penger og sine egne, er man en dårlig kapitalist.Landet tappes ikke for mye kapital når milliardærer flytter til Sveits. Det skjer heller ingen braindrain så lenge skatteflyktningene hevder at formuesskatten tapper bedriftene. Formuesskatten er en personskatt. Ser man ingen forskjell på selskapets penger og sine egne, er man en dårlig kapitalist.Påstår man at formuesskatten spiser opp formuen over tid, er man enda dårligere. Da klarer ikke kapitalisten høyere gjennomsnittsavkastning enn to prosent, og da er det kanskje like greit at andre tar over oppgaven.Feilene som hevdes om formuesskatten, forurenser hele samfunnsdebatten. Vil du mene noe om skattesystemet, les Zucman først – boken er kort, 58 sider pluss etterord. Du trenger ikke være enig, men du får sjekket styrken i egne påstander før du ber andre lytte til deg.