Kronprinsesse Mette Marit er satt på venteliste og kan få lungetransplantasjon når som helst. Foto: Lise Åserud / NTBStine BarstadJournalistHerman Osnes OpdalJournalistSilje EnghaugJournalistPublisert: 05.06.2026 13:14 | Oppdatert: 05.06.2026 14:24– Lungefunksjonen har falt betraktelig de siste tre månedene. Dette er farlig. Derfor har hun i dag blitt satt på liste for lungetransplantasjon, sier overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet under en pressekonferanse. Han er kronprinsessens lungelege og informerer om avgjørelsen. Holm sier falllet har vært «dramatisk» den siste tiden, og at kronprinsessen har hatt en «betydelig forverring» av sin lungefibrose. Det har dannet seg mye mer arrvev i lungene, som gjør at lungene ikke klarer å ta opp oksygen.Slik påvirker sykdommen lungene (saken fortsetter under grafikken):Mange døde i køHolm sier det for noen år siden sto rundt 30-40 pasienter på venteliste for å få nye lunger. Det gjorde at opptil hver femte person ikke levde lenge nok til å bli transplantert. Men nå er ventelisten mye kortere. Det skyldes blant annet at pasienter med en annen alvorlig lungediagnose har fått tilgang til medisiner som gjør transplantasjon unødvendig. Samtidig ble det gjennomført mange tranplantasjoner i fjor sommer og høst. – Det siste halvåret har ventetiden ofte vært kort, sier han. På spørsmål om kronprinsessen kan stå på listen så lenge at hun ikke er i stand til å tåle operasjonen, svarer Holm: – Ja, det kan skje. Han understreker at dette gjelder alle som står på listen, og at kronprinsessen ikke vil få noen særbehandling i køen. – Vi prioriterer alltid den som er sykest, sier han. Omfattende operasjon– Det er en operasjon som er risikofylt og har mulighet for komplikasjoner, sier kirurg Arnt Fiane. Han leder hjerte- og lungetransplantasjonsvirksomheten ved Rikshospitalet. Fiane sier Rikshospitalet har mellom 30-35 transplantasjoner i året. Det er antallet donorer begrenser antallet.En slik lungetransplantasjon tar mellom 3-5 timer. Pasienten blir lagt i narkose, før man åpner brystbenet og brystkassen. Pasienten kobles så til en hjerte og lungemaskin, og hjertet stanses. Så tas de syke lungene ut. Det kan være den mest besværlige delen av hele prosedyren, sier Fiane. Slik gjøres transplantasjonen: Når de syke lungene er ute, sys de friske inn og kobles til luftrøret til pasienten. Høy dødelighetHan sier pasienten i noen tilfeller må ligge på sykehus i flere måneder etter opersjonen. Holm sier det ofte også er nødvendig med rehabilitering, noen ganger i flere runder. Samtidig må transplanterte også stå på immundempende medisiner resten av livet. Ifølge Holm er det stor risiko knyttet til operasjonen. Én av åtte klarer seg ikke gjennom det første året. Samtidig overlever 55 prosent etter ti år. – Vi har personer som kommer til 26-årskontroll nå, sier han. Operasjon på hemmelig tidspunktHolm sier det er viktig at donor pårørende og mottaker ikke kjenner hverandres identitet. Han sier sykehuset derfor vil være tilbakeholdne med informasjon om tidspunktet for operasjonen, av hensyn til donorens anonymitet. – Jo mer du oppgir om det nøyaktige tidspunktet for en donasjon, jo mer bidrar du til å bryte loven om at donor og mottaker skal skjermes. Så vi er tilbakeholdne med det tidspunktet, så mye vi kan. Av den grunn, sier han. Han sier donor må være en nylig avdød person. – Det er ikke noen i dag som vet at de vil bli donor, sier han. Arvelig sykdomLungefibrose kan være genetisk betinget. Holm ville ikke svare direkte på Aftenpostens spørsmål om kronprinsessens barn ville få oppfølging eller undersøkelser med tanke på sykdommen. Han sier det er mange årsaker til lungefibrose. Det kan være støv man har innhalert, systemiske revmatiske sykdommer, medikamenter som cellegift og hjertemedisier, og genetiske assosiasjoner. – Men i de aller fleste tilfeller vet vi ikke. Den viktigste årsaken til at man blir så syk, er uflaks, sier han. – Hender det at barna undersøkes med tanke på dette?– Det er ikke veldig vanlig, men det skjer.