Høyere rente: – Kommet for å bli

Handelsbanken-økonomene tror neste norske renteheving er rett rundt hjørnet.Marius Gonsholt Hov er Handelsbankens sjeføkonom. Foto: Adrian Nielsen / E24 Handelsbanken tror Norges Bank hever styringsrenten til 4,5 prosent i september. Økonomene deres mener de høyere rentenivåene «i stor grad har kommet for å bli», og at normalrenten kan være høyere enn tidligere.Renten vil trolig kuttes to gang totalt i løpet av 2027 og 2028, er meglerhusets spådom.Høy rente bidrar til å legge en demper på boligprisene. Norges Banks helomvending tidligere i år og heving i mai har tatt styringsrenten til 4,25 prosent. Sentralbanken har holdt døren åpen for å heve renten ytterligere. Den økningen kommer i september, tror Handelsbankens økonomer. – Vi heller marginalt mot at Norges Bank hever styringsrenten til 4,50 prosent nå i september, som vi fortsatt venter vil markere toppen i denne omgang, skriver de i Handelsbankens ferske konjunkturrapport. Les ogsåForvalterne avslører: 14 aksjefavoritter Økonomene anerkjenner at prisveksten, målt ved kjerneinflasjonen, har overrasket på nedsiden de siste månedene. Det har gjort Norges Bank «noe mer avventende», ifølge Handelsbanken. På den annen side «tyder andre mål på at det underliggende inflasjonspresset fortsatt er høyt, mens de mellomlangsiktige drivkreftene bak inflasjonen er lite endret». Handelsbanken-rapporten kommer rett før ferske inflasjonstall for august slippes på torsdag. De tallene er «svært viktige» og «kan fort avgjøre» hva rentebeslutningen blir, understreket meglerhuset selv i en morgenrapport tidligere denne uken. Fire prosent Et like stort spørsmål er hva som skjer videre med renten, og hva slags langsiktig nivå vi kan vente oss. Selv tror Handelsbanken at utviklingen fremover vil tillate totalt to rentekutt de to kommende årene, i 2027 og 2028. Det vil ta renten til 4 prosent. – Det er høyere enn Norges Bank så langt har lagt til grunn, men mer i tråd med det vi og markedet oppfatter som et normalt rentenivå på sikt. Handelsbankens norske makroteam består av (fra venstre) Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom Karine Alsvik Nelson og sjefstrateg Nils Kristian Knudsen. I tillegg er makroøkonom Nora Vie Holm for tiden inne som vikar for Nelson. Foto: Terje Bendiksby, NTB – Etter vårt syn er det likevel en rimelig forventning, gitt behovet for å opprettholde tilliten til at inflasjonen bringes varig tilbake til målet. – Kommet for å bli Handelsbanken-økonomene har sett på hva det normale rentenivået er nå. Norges Bank legger i dag til grunn at nøytral rente er rundt 3 prosent, da de opererer med et intervall på 2,25 til 3,75 prosent. Handelsbanken skriver at deres beregninger tilsier at normalrenten er høyere, og kan ligge i den øvre delen av intervallet. Da har meglerhuset sett på både utviklingen i rentemarkedet, i form av hva norske markedsrenter er frem i tid, og markedets rente- og inflasjonsutsikter for våre viktigste handelspartnere. – Det innebærer i så fall at dagens reelle rentenivå i stor grad har kommet for å bli. – Det skyldes ikke først og fremst særnorske forhold, men snarere et videre skift opp i den globale normalrenten. Dyrere drivstoff er en av konsekvensene av krigen i Midtøsten, også her til lands. Foto: Terje Bendiksby / NTB Sentralbankene står overfor en situasjon der prisveksten «har vært mer utholdende enn ventet», mens den økonomiske veksten «har holdt seg godt oppe». Krigen i Midtøsten har gitt høyere energipriser, som ifølge Handelsbanken «øker risikoen for at prispresset varer lenger». – Sentralbankene vil trolig se gjennom den direkte effekten av høyere energipriser, men når veksten samtidig er robust, øker risikoen for mer varige inflasjonseffekter. Det gir mindre rom for rentekutt, og vi venter derfor at styringsrentene holder seg høyere lenger enn tidligere lagt til grunn. Slår inn i boligmarkedet Den nye rentevirkeligheten har «dempet prisutviklingen» i boligmarkedet, og skjøvet «det ventede oppsvinget lenger ut i tid», mener Handelsbanken. Boligprisutviklingen hittil i år spriker stort. Oslo trekker ned og ligger an til prisfall i 2026 som helhet, mens det er langt sterkere vekst i vestlandsbyer og i Tromsø. Handelsbanken venter en «forholdsvis svak» boligprisvekst på landsbasis i 2026, særlig når man tar høyde for pris- og lønnsveksten i samfunnet generelt. Meglerhuset tror den tar seg gradvis opp de to neste årene. Oslo har hatt landets svakeste boligprisvekst blant storbyene hittil i år. Foto: Lise Åserud / NTB Høyere rente bidrar til at prisforskjellen mellom nye og gamle boliger opprettholdes, og at utleieboliger selges unna og demper bruktboligprisene. Samtidig vil «økt kjøpekraft og vedvarende lav boligbygging» trekke i retning høyere boligpriser. Dette tror Handelsbanken om boligprisenePrognosene er for årssnittet til boligprisene, målt mot samme gjennomsnitt året før. Det skiller seg fra tolvmånedersendringen (desember målt mot desember), som Eiendom Norge ofte refererer til.Nasjonalt Opp 2,9 prosent i 2026Opp 4,1 prosent i 2027Opp 5,5 prosent i 2028OsloIngen vekst i 2026Opp 3,6 prosent i 2027Opp 7 prosent i 2028BergenOpp 9,1 prosent i 2026Opp 6,6 prosent i 2027Opp 5,6 prosent i 2028TrondheimOpp 1,2 prosent i 2026Opp 1,4 prosent i 2027Opp 3,7 prosent i 2028StavangerOpp 8,2 prosent i 2026Opp 3,1 prosent i 2027Opp 1,9 prosent i 2028TromsøOpp 10,9 prosent i 2026Opp 6 prosent i 2027Opp 4,7 prosent i 2028 Kronesvinger Når det kommer til den norske kronen tror Handelsbanken at den vil styrke seg på lengre sikt. Det betyr ikke at den vil styrke seg i nærmeste fremtid. Det påpekes at kronen har overraske på oppsiden i år, og at mye av forklaringen ligger i de høyere olje- og gassprisene på grunn av krigen i Midtøsten. Handelsbanken venter at euroen i høst og vinter skal opp igjen til 11 kroner, fra dagens nivå på rundt 10,8 kroner. Mot dollaren venter de at kronen skal svekkes til 9,48 kroner, fra dagens nivå rundt 9,3 kroner. Deretter ser meglerhuset for seg en gradvis styrking. De understreker at usikkerheten i valutaprognoser er stor, og at det er betydelig rom for svingninger. – På kort sikt går risikoen begge veier. Holder olje- og gassprisene seg høye, kan kronen forbli sterkere enn vi legger til grunn. Men dersom energiprisene normaliseres i tråd med terminmarkedet, eller dagens tilbudssjokk svekker global vekst og risikoappetitt, kan tilbakeslaget bli større enn vi venter. En sterkere dollar vil trekke i samme retning. – Lenger frem er usikkerheten av en annen karakter. Vi vet ikke hvor mye vekt globale investorer vil legge på statsfinansiell bærekraft, eller hvor raskt en eventuell undervurdering av kronen vil korrigeres. Slik tror Handelsbanken det går med økonomienHandelsbankens prognoser for noen viktige økonomiske nøkkeltall.ValutaKronekursen mot euro:Tredje kvartal 2026: 11 kronerFjerde kvartal 2026: 11 kronerFørste kvartal 2027: 11 kronerUtgangen av 2027: 10,8 kronerUtgangen av 2028: 10,6 kronerKronekursen mot dollar:Tredje kvartal 2026: 9,48 kronerFjerde kvartal 2026: 9,48 kronerFørste kvartal 2027: 9,48 kronerUtgangen av 2027: 9,15 kronerUtgangen av 2028: 8,76 kronerPrisvekstInflasjon (KPI):2026: 3,2 prosent2027: 2,5 prosent2028: 2,2 prosentKjerneinflasjon (KPI-JAE):2026: 3,1 prosent2027: 2,7 prosent2028: 2,2 prosentØkonomisk vekst (BNP)2026: 0,9 prosent vekst2027: 1,1 prosent vekst2028 1,1 prosent vekstArbeidsledighet2026: 2,1 prosent2027: 2,3 prosent2028: 2,4 prosentLønnÅrslønnsvekst:2026: 4,4 prosent2027: 3,8 prosent2028: 3,6 prosentReallønnsvekst:2026: 1,2 prosent2027: 1,3 prosent2028: 1,4 prosent Publisert: 08.09.26 kl. 18:00