Når vold ikke identifiseres som vold, risikerer både barna og den voldsutsatte forelderen å ikke få riktig hjelp.
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm har rett i at filmer som gir et feilaktig bilde av norsk barnevern, må tåle kritikk. Men barnevernet kan gjøre feil, også i saker om omsorgsovertagelse.
Jeg leder «Hjelp meg stoppe volden», en organisasjon for voldsutsatte og deres pårørende. Voldsutsattes erfaringer med barnevernet er svært blandede. En del møter dyktige fagfolk som forstår hva partnervold er. Andre opplever at volden tones ned eller omdefineres til noe annet.
Denne blindsonen i barnevernet overses ofte i debatten om den indiske filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway». Partnervold vises tydelig i filmen, men den tidligere barnevernslederen har beskrevet saken som «store konflikter mellom foreldrene». Det illustrerer et dokumentert problem: Partnervold forsvinner når den forstås som konflikt.
Konsekvensen er ikke bare feil språkbruk. Når vold ikke identifiseres som vold, risikerer både barna og den voldsutsatte forelderen å ikke få riktig hjelp. Feilvurderingene kan få avgjørende betydning for omsorgssituasjonen.
