Før helgen publiserte Norges Bank to brev på bankens nettsider. Begge var adressert til Finansdepartementet og begge handlet om mulige justeringer i Oljefondets portefølje av aksjer og obligasjoner.Mens det for aksjeporteføljen var snakk om mulige grep i lys av økt geopolitiske spenning og konsentrasjonsrisiko, handlet det for obligasjonsporteføljen om mer tekniske spørsmål av typen vekting av ulike markeder. Et av spørsmålene var om fondets obligasjonsportefølje også i fortsettelsen bør dikteres av størrelsen på landenes økonomi målt ved bnp eller om man i stedet bør gå over til størrelsen på markedet som er standarden i finans. Dette er viktige spørsmål, bevares, men vanligvis ikke noe som roper på de største overskriftene.Så feil kan man ta. «Forvalteren av det 2000 milliarder dollar store Oljefondet foreslår å kutte amerikanske statsobligasjoner», lød den dramatiske overskriften i Financial Times. Også det finansielle nyhetsbyrået Bloomberg brukte mye plass på nyheten.Dels skyldes dette at alle endringer i porteføljen til verdens største statlige investeringsfond har en tendens til å bli slått stort opp. Men det skyldes antagelig også at det amerikanske markedet for statsobligasjoner de siste ukene har vært det hotteste temaet i internasjonal finans ved siden av KI-boomen.Den amerikanske finansminister Scott Bessent har forsøkt å stagge prisfallet på obligasjonene med lengst løpetid, men så langt har denne operasjonen vært temmelig mislykket. Ønsket fra Trump-administrasjonen om å få rentene ned, er imidlertid ikke til å misforstå.Og det er der anbefalingene fra Norges Bank havner rett inn i geopolitikken, enten banken vil eller ikke. Utsikter til at store investorer vil dumpe amerikanske statsobligasjoner, er absolutt ikke musikk i ørene til den amerikanske presidenten. Jo flere som vil ut, jo mer faller prisen på obligasjonene og desto mer stiger den effektive renten som Trump & Co altså forsøker å få ned.Norges Bank kan i sine faglige råd vanskelig ta slike hensyn, og rådet om å redusere beholdningen av statspapirer, har tilsynelatende en solid faglig begrunnelse.Mens aksjenes rolle er å sørge avkastning på sparepengene, skal porteføljen av statsobligasjoner sørge for likviditet og ikke minst begrense svingningene i markedsverdien ved store børsfall. Men fondet har nå mer statsobligasjoner enn det egentlig trenger, og da er bankens råd at en del av dem byttes ut med papirer som gir noe høyere avkastning, som amerikanske boliglånsobligasjoner, men som ellers ligner mye på statsobligasjoner.Så dette handler egentlig ikke om noen uttalt mistillit til amerikanske statsfinanser.Man kan håpe at den amerikanske presidenten interesserer seg for disse finansfaglige finurlighetene, men det er vel en viss fare for at han nøyer seg med overskriften. Ikke minst fordi flere andre europeiske investorer er blitt merkbart mer skeptiske til å investere i USA.Nederlands største pensjonsfond, ABP, har de siste året kvittet seg med størsteparten av beholdningen av amerikansk statsgjeld. Og for liksom å hamre hjem budskapet, ble det nylig kjent at den nederlandske sentralbanken i all stillhet har flyttet en betydelig del av landets gullreserver fra USA og Canada til London. Begrunnelsen er å ha gullet lettere tilgjengelig i en krise. Deler av beholdningen som ble flyttet, ble faktisk fraktet fysisk over Atlanteren, ifølge BBC.Finansdepartementet kan selvsagt la være å følge rådet fra Norges Bank. Det vil ikke være første gang at eieren mener noe annet enn forvalteren.Om departementet skulle gi klarsignal for et nedsalg, er det heller ikke gitt at Trump vil klikke i vinkel.Men faren er jo definitivt til stede. Så hvorfor norske myndigheter skulle ta sjansen på å vifte med denne røde kluten foran nesen på den amerikanske presidenten i håp om marginalt høyere avkastning, er ikke helt lett å forstå. Den økende mistilliten til amerikanske statsfinanser fører dessuten med seg en god ting sett med investorens øyne.Markedet har inntil nylig vært villig til å betale ekstra for å kunne parkere pengene sine i amerikanske statsobligasjoner når det er ruskevær på børsene. Det er ikke lenger tilfellet, sier flere økonomer som peker på at «trygg havn-rabatten» har forsvunnet.Så selv om avkastningen på amerikanske statsobligasjoner kanskje ikke er all verden, ser det ut til at USAs långivere, inkludert Oljefondet, fremover får betalt for den risikoen de tar.Se video: KI-kappløpet mellom USA og Kina: Derfor er 12. juni merket av i Tangens kalender: