Staten dro inn 32,6 milliarder kroner fra kraftsektoren i fjor, betydelig mer enn det som ble betalt ut i strømstøtte til husholdningene.I toppåret 2023 tjente staten hele 91,8 milliarder på kraft, mens husholdningene samme år fikk strømstøtte på 16,4 milliarder kroner.Støtteordningen Norgespris har blitt dyrere enn ventet i 2026, og kritiseres for å motvirke energisparing. Flere politikere forsvarer ordningen, og peker på at statens inntekter øker i takt med strømprisene. Regjeringen betaler ut milliarder av kroner i strømstøtte, og har forsvart dette med husholdningenes behov for trygghet i en urolig tid. Flere politikere mener at staten har råd til å støtte forbrukerne, siden dyr strøm øker det offentliges inntekter. I et skriftlig svar til Rødts Sofie Marhaug har finansminister Jens Stoltenberg oppgitt hva staten har fått inn fra kraftsektoren de siste årene. Statsråden understreker at anslagene er usikre. Statens inntekter fra kraftsektoren: 2021: 7,6 milliarder kroner2022: 39,6 milliarder kroner2023: 91,8 milliarder kroner2024: 51,7 milliarder kroner2025: 32,6 milliarder kroner2026: ikke oppgitt (men grunnrenteskatt og Statkraft-utbytte anslås til 25,3 mrd.) Svarbrevet er datert 25. august, og tallene har vært omtalt av Europower. Usikkerheten i energimarkedene er ikke over. I høst har strømprisene i Sør-Norge steget, etter en periode med lite vann i magasinene og lite gass i europeiske gasslagre. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Les ogsåHva blir prisen for Norgespris i 2027? Så høy er strømstøtten De siste årene har det vært flere kriser, og staten har bladd opp hundretalls milliarder i forbindelse med coronakrisen og strømstøtte til husholdningene. I år kuttet Stortinget også drivstoffavgiftene midlertidig etter en oppgang i diesel- og bensinprisene. Statens strøminntekter overgår imidlertid det som har gått ut igjen i støtte til husholdningene. Strømstøtte til husholdninger, ifølge regjeringens nettsider: 2022: 26,4 milliarder kroner2023: 16,4 milliarder kroner2024: 3,7 milliarder kroner2025: 4,8 milliarder kroner2026: anslag på 21,5 milliarder kroner (med Norgespris) I tillegg er også elavgiften redusert, noe som reduserer statens årlige inntekter med noen milliarder, ifølge regjeringen. Les ogsåFortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm Forsvarer ordningen Statens utgifter til Norgespris har blitt høyere enn ventet. Ifølge Volue er regningen ventet å falle neste år, fordi strømprisene er ventet å dempe seg igjen. Men i tilfelle veldig tørt vær vil ordningen i verste fall kunne koste 55 milliarder i 2027, anslår Volue. Flere politikere forsvarer ordningen. – Vi har Norgespris nettopp fordi prisene kan gå i været, sa leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité til E24 i forrige måned. – Staten, fylkene og kommunene får også inn mer penger når strømprisene er høye, siden vi heldigvis har stort offentlig eierskap i kraftsektoren, sa Hussaini. Fra 2027 kan nivået på Norgespris potensielt bli justert opp fra dagens 50 øre medregnet moms, men flere av regjeringens støttepartier er mot dette. Fastprisordningen Norgespris har også fått kritikk fra leverandører av solceller, varmepumper og ved, som har klaget ordningen inn for Eftas overvåkningsorgan ESA. Les ogsåVannmagasinene i sør: Laveste fylling på minst 30 år Positive og negative sider I brevet til Rødt kommer finansministeren med en rekke opplysninger om det offentliges utgifter og inntekter i forbindelse med høye strømpriser. Han påpeker at vannkraften betaler selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift. Fra 2022 til 2023 var det også en midlertidig ekstraskatt kalt høyprisbidraget. Vindkraften betaler selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt og produksjonsavgift. Statkraft og Statnett betaler også utbytter til staten. Noen positive sider for det offentlige ved økt strømpris, ifølge Finansdepartementet: Økte overskudd i kraftselskaper gir isolert sett høyere selskapsskatt (samtidig kan andre næringer betale mindre skatt og tape omsetning på grunn av økte strømutgifter).Staten får inn mer i merverdiavgift når strømmen blir dyrere. Men dette motsvares ifølge departementet av lavere momsinntekter fra andre varer og tjenester, gitt at samlet omsetning av varer og tjenester ikke endres.Økte inntekter for kraftprodusentene vil kunne gi økte utbytter til kommuner, fylker og staten som eiere.Vertskommuner og fylkeskommuner får kjøpe en andel av kraften billig, og verdien av denne øker når strømprisen øker. Denne såkalte konsesjonskraften er på rundt 8,7 TWh. Noen negative sider for det offentlige ved økte strømpriser: Strømstøtte og Norgespris blir dyrere.Offentlig sektors egne strømutgifter øker.Økt kraftpris kan bidra til økt inflasjon og gi høyere utgifter i folketrygden.Hvis strømforbruket reduseres grunnet dyr strøm, vil statens inntekter fra elavgift gå ned. Les ogsåGasshopp: – Eskaleringen i Iran er hovedgrunnen Utreder Norgespris for bedrifter Stortinget har bedt regjeringen om å utrede Norgespris også for bedrifter og frivilligheten. Det møter skepsis fra ekspertene. – Det er en ekstremt dårlig idé å innføre prisstøtte for næringslivet, sa NTNU-professor og leder for regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser Ragnar Torvik til E24 nylig. – Skal næringslivet subsidieres når prisene går feil vei, så bør de også betale inn mer når prisene er gunstige. Men det er det ingen som tar til orde for, sa Torvik. Ifølge kraftbransjen kan det også bli mer krevende å drive kraftnettet hvis også næringslivet skjermes fra de høye prisene. Nylig kom det anslag på at næringslivet har betalt 580 milliarder i strøm fra 2022 til midten av 2026. Det er 234 milliarder kroner mer enn i tilsvarende tidsperiode frem til 2022. Les ogsåStrømprisen skjøt i været Les ogsåVil ikke røre Norgespris