Regjeringen utreder Norgespris på strøm til bedrifter etter krav fra Stortinget, men NTNU-professor Ragnar Torvik kaller det en «ekstremt dårlig idé».Senterpartiet og Rødt mener næringslivet også må få strømstøtte, mens Ap og Høyre har andre forslag til tiltak mot høye strømpriser.Det er usikkert hvor mye en utvidet støtteordning vil kunne koste. Regningen for Norgespris og strømstøtte til husholdninger i år har økt med ti milliarder til 21,5 milliarder. Regjeringen forventer å bla opp 21,5 milliarder i strømstøtte og Norgespris til husholdninger i år, som er rundt ti milliarder mer enn det som ble anslått i fjor. Men regningen kan bli enda høyere hvis næringslivet blir omfattet av ordningen. Stortinget ba i fjor regjeringen om å utrede Norgespris for bedrifter og frivilligheten. Dette arbeidet er i gang, men krever ifølge regjeringen vurderinger rundt EØS-reglene. – Det er en ekstremt dårlig idé å innføre prisstøtte for næringslivet, sier NTNU-professor Ragnar Torvik. Han leder regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Tidligere i år sa utvalget at det er positivt at regjeringen ikke har innført strømstøtte for bedrifter. Ragnar Torvik Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder i rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Torvik mener det kan finnes argumenter for å forsikre befolkningen mot høye priser. Men for å få en effektiv markedsøkonomi, må næringslivet møte prisene som de er, mener han. – Skal næringslivet subsidieres når prisene går feil vei, så bør de også betale inn mer når prisene er gunstige. Men det er det ingen som tar til orde for, sier Torvik. – Hva tror du det kan koste med Norgespris for bedrifter? – Det vet jeg ikke. Vi snakker i hvert fall om at summen blir mange titalls milliarder. Og vi har veldig mye annet fornuftig å bruke de pengene på. Det kan for eksempel være andre former for støtteutbetalinger, eller skattelette eller velferdstjenester. Les ogsåStor oppside i grønne aksjer Ønsker støtte Næringslivet bør få støtte, mener Maren Grøthe (Sp). – Senterpartiet er veldig bekymret for næringslivet. Vi har mange små og store næringsdrivende som er helt avhengige av strøm for å produsere varene sine. Hvis vi får en tørr vinter er jeg redd at mye næringsliv knekker. Det er ikke Sp villige til å være med på, sier hun. – Aps motargument er at dette ikke er i tråd med EUs regelverk. Vi mener at vi må tørre å utfordre EØS-reglene. Vi trenger å ha næringsliv i dette landet, sier hun. Ferske beregninger viser at næringslivet har betalt 580 milliarder i strøm siden 2022. Det er 234 milliarder mer enn i den tilsvarende perioden før 2022. Maren Grøthe Stortingsrepresentant (Sp). – Galskap at bedriftene skal blø Bjørnar Moxnes er midlertidig energipolitisk talsperson i Rødt. – Selvsagt må vi få en ordning for næringslivet. Det er galskap at bedriftene våre skal blø for at politikerne fører energipolitikk fra bakvendtland, med import av europeiske strømpriser som smitter over på vår egne rimelige og fornybare strøm, sier Moxnes. – Vår modell er en makspris for alle kunder i Norge. Da blir det null kroner som brukes over budsjettet, for da blir det et tak på den strømprisen kraftselskapene kan ta. Men hvis det ikke blir flertall for det, så bør det være Norgespris på strøm også for bedrifter, sier han. Staten tjener mer ved høy strømpris:Både statens utgifter til strømstøtte og statens inntekter øker når strømprisene stiger:STØTTE: Ifølge regjeringen gikk det ut over 50 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene i årene 2022–2025. I år går det etter planen ut 21,5 milliarder.INNTEKTER: Regjeringen har tidligere opplyst at staten fikk inn 39,6 milliarder kroner fra kraftsektoren i 2022, 91,8 milliarder i 2023 og 52,5 milliarder i 2024. Bjørnar Moxnes Stortingsrepresentant (R). Les ogsåNæringslivet: 234 mrd. i økt strømregning Har andre forslag Leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité er ikke umiddelbart klar til å stille opp med en Norgespris for bedrifter. – Norgespris er en ordning for å skjerme forbrukere fra voldsomme svingninger i energimarkedene. For bedrifter er løsningen først og fremst å sikre mer kraft og mer nett raskere, sier han. – For å sikre bedrifter i Norge nok og rimelig strøm, må vi bygge mer kraft og mer nett. Det er derfor Ap-regjeringen har lagt frem den mest omfattende kraftpolitikken på flere tiår, sier Hussaini. Mani Hussaini Leder i Stortingets energi- og miljøkomité (Ap). Les ogsåStøre varsler kraft-tiltak Også energipolitisk talsperson Aleksander Stokkebø (H) foretrekker andre grep enn Norgespris til bedrifter. – Vår løsning er at man skal bruke av det store overskuddet staten har hatt de siste årene på å kutte strømregningen både for folk og bedrifter i områdene med høyest pris, særlig i NO2, sier han. Han vil bruke de såkalte flaskehalsinntektene til å avbøte dyr strøm lengst sør i landet. – Vi har lagt frem forslag om det og er ikke tilfreds med regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak på dette området. Derfor tar vi saken på ny til Stortinget, sier han. Aleksander Stokkebø Energipolitisk talsperson (H). Les ogsåVil ikke røre Norgespris – Vil koste hinsides mye Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi skjønner at Stortinget vil utrede Norgespris også for bedrifter. – Det er klart at de prisene vi har hatt nå har vært på et helt annet sted enn det man trodde tidligere, sier han. Samtidig tror han at en det vil utfordre kraftsystemet hvis også bedrifter får Norgespris. – Da får heller ikke bedriftene incentiver til å gjøre noe med forbruket sitt i timene med høyest belastning på systemet. Over tid kan det føre til mer krevende drift av kraftnettet og behov for forsterkninger, og det kan igjen føre til høyere nettleie, sier han. Han påpeker at økte strømpriser allerede har økt kostnaden for Norgespris, og tror dette vil forsterkes hvis ordningen utvides til bedrifter. – Det vil jo koste hinsides mye penger, da, sier Lockert. Knut Lockert Daglig leder i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi Kan koste 55 mrd. Ut fra markedsprisene ligger statens regning for Norgespris an til å bli på 13 milliarder kroner i 2027, ifølge analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue. Tallene hans ble først oppgitt til NRK. Hvis det blir et veldig tørt år i 2027, kan ordningen i verste fall koste 55 milliarder kroner på dagens nivå, anslår Lilleholt. Blir det mye regn, kan statens regning falle til helt ned mot null, påpeker han. Han har ikke regnet på hva Norgespris for bedrifter vil koste. – Det kommer an på hvor mye forbruk som blir innlemmet i ordningen. Norgespris i dag utgjør kanskje 40 av 140 terawattimer (TWh) i totalt forbruk, sier Lilleholt. Han påpeker at mye av tungindustrien har langsiktige kraftavtaler og diverse fritak fra avgifter. Utenom denne sektoren vil et slikt grep kanskje omfatte omtrent litt større forbruk enn det husholdningene står for, anslår Lilleholt. – I tillegg er spørsmålet om man vil videreføre dagens nivå på Norgespris. Hvis nivået setter opp fra 40 til 60 øre før moms så halverer staten sine kostnader for Norgespris, sier han. Blant regjeringens budsjettpartnere vil både Sp, SV og Rødt beholde dagens nivå. Tor Reier Lilleholt Analysesjef i Volue. Frykter økt offentlig pengebruk Utvalget for finanspolitiske analyser er skeptiske til strømstøtten, og mener den virker uheldig inn på kraftmarkedet. – Det blir bestandig press på å innføre slike støtteordninger når prisene går opp, men det er aldri snakk om det motsatte når prisene går ned. Dette trekker i retning av økt offentlig pengebruk over tid, sier Ragnar Torvik. Han mener at det kan være riktig å overføre penger til private husholdninger når det offentlige har store ekstrainntekter på grunn av høye strømpriser. – Men pengene bør ikke overføres ved å redusere prisene på det som har blitt dyrt. Det bør heller overføres kontanter til befolkningen. Da vil ikke støtten stimulere til økt kraftetterspørsel og hindre investeringer i energisparende teknologi, sier han.