Kalte den norske ambassadøren i Moskva inn på teppet etter at russisk skip ble arrestert på Svalbard

Russland reagerer kraftig etter at politiet på Svalbard onsdag tok det russiske skipet Professor Moltsjanov i arrest. Den norske regjeringen var ikke kjent med beslutningen i forkant. Foto: Sander van Hool/MarinetrafficVemund Sveen FinstadJournalistStine BarstadJournalistMagnus LysbergJournalistPublisert: 03.09.2026 08:09 | Oppdatert: 03.09.2026 22:33KortversjonenPolitiet på Svalbard arresterte det russiske skipet Professor Moltsjanov onsdag. Det skjedde etter en voldgiftsdom mot Russland.Russlands politiske ledelse reagerer kraftig. De hevder at arrestasjonen er «statsterrorisme».Norge er ikke part i saken. Justisdepartementet hevder den er behandlet på ordinær måte i rettsapparatet.Politiet på Svalbard tok onsdag det russiske skipet Professor Moltsjanov i arrest. Skipet er sivilt, og går i rute til og fra den russiske bosetningen Barentsburg i regi det russiske, statseide gruveselskapet Trust Arktikugol.Torsdag kom den russiske politiske reaksjonen – og den var kraftig:Den norske ambassadøren i Moskva ble kalt inn på teppet, melder det statlige, russiske nyhetsbyrået RIA. Norsk UD bekrefter dette.– De har ganske enkelt begynt med regelrett piratvirksomhet, sa russisk UDs talsperson Maria Zakharova i et intervju med Tass under en økonomikonferanse i Vladivostok.Russlands president Vladimir Putin skal også ha kommentert arresten. Ifølge nyhetsbyrået AP kaller presidenten arresten for «statsterrorisme».Russlands ambassade i Oslo skriver i en e-post til Aftenposten at de anser arresten som «et politisk motivert brudd på folkeretten».Justis- og beredskapsdepartementet understreker i en e-post til Aftenposten at norske myndigheter ikke er part i saken. Foto: SputnikRegjeringen «ikke kjent med saken i forkant»– Saken er blitt behandlet på ordinær måte i det norske rettsapparatet. Som namsfogd er Sysselmesteren forpliktet til å gjennomføre avgjørelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett. Det gjelder alle saker om arrest og utlegg, uavhengig av hvem som er parter, skriver Andreas Bondevik i JBD i en e-post til Aftenposten. – Dette er en sak mellom Naftogaz og Russland. Norge er ikke part i saken, og var ikke kjent med saken før etter at beslutningen om arrest ble tatt, fortsetter han.Russlands ambassadør til Norge, Nikolay Korchunov, bekreftet torsdag ettermiddag overfor Tass at Russland kommer til å anke beslutningen fra Nord-Troms og Senja tingrett. «Advokatene vil anke den norske tingrettens avgjørelse og forsvare russiske interesser på det juridiske plan», skriver Russlands ambassade i Oslo til Aftenposten. Ambassaden gjør oppmerksom på at skipet Moltsjanov er «den eneste forsyningskanalen for de russiske bosetningen på øygruppen» Svalbard. De «krever» videre «at Norge oppfyller sine forpliktelser i henhold til Spitsbergentraktaten, herunder ikke-diskriminerende behandling av de andre traktatpartene og å avstå fra å bruke øygruppen som et pressmiddel i tvister som ikke har noe med den å gjøre». Ambassaden skriver de holder kontakt med norske myndigheter, herunder det norske Utenriksdepartementet og Sysselmesteren på Svalbard, og «insisterer på umiddelbar frigivelse av skipet».Sysselmesteren på Svalbard, Lars Fause, sier til Aftenposten at de er i dialog med selskapet Trust Arktikugol. – Den dialogen er konstruktiv og god. Vi går ikke inn på hva vi snakker med dem om. Vi skal gjøre så godt vi kan med å løse opp i det, sier Fause til Aftenposten.Ekspert: – Ganske ordinær sakDet er blitt beslaglagt flere russisk-tilknyttede fartøy i Europa i år, blant annet det sanksjonerte tankskipet Smyrtos i juni, som var tilknyttet den russiske skyggeflåten. Uttalelsene fra Zakharova og Putin torsdag rommet også beslagleggelse og angrep på sivile russiske skip generelt, og var ikke kun rettet mot Norge. Beslaget av skipet Moltsjanov, som ble foretatt i havnen i Barentsburg, skiller seg ut. Mens flere av de andre sakene gjelder sanksjoner og håndheving mot skyggeflåten, er beslaget onsdag en sivilrettslig tvangsfullbyrdelse av en voldgiftsdom. – Piratvirksomhet er det ikke, sier jusprofessor og forskningsdekan Ivar Alvik ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han sier saken i utgangspunktet er ganske «ordinær», med det spesielle at en stat eier skipet. Foto: Universitetet i Oslo– Her har man vunnet en voldgiftssak mot Russland. Når man har en voldgiftsdom, gir det tvangsgrunnlag som vil kunne håndheves gjennom beslag av det skyldneren eier, sier han. Voldgiftsdommer kan i praksis håndheves i hele verden. – Her har man vunnet frem med at det er staten Russland som er reell eier av skipet. Da vil det være et formuesgode som tilhører Russland, og da vil man kunne ta beslag, sier han. Alvik legger til at det i slike saker ofte oppstår spørsmål om statsimmunitet, som blant annet hindrer beslag av statseiendommer som ambassader og krigsskip. – Men her har nok domstolen kommet til at immunitet ikke gjelder i dette formålet, sier Alvik. Ifølge Sysselmannen på Svalbard er skipet nå pålagt å ligge der det ligger. Fause sier til Aftenposten at de kjenner til antallet personer om bord og alder på disse.