Mens norsk gass står sterkt, er bildet et annet for oljen, mener DNV-topp. Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV. FOTO: Marius Vervik/@storfotogra Gjennomgangsmelodien blant oljeselskapene på ONS-konferansen er mer leting etter olje og gass for å bremse produksjonsfall. Men forskningsleder Sverre Alvik i DNV kommer med en advarsel. Han sier at en mer langvarig Hormuz-krise enn først antatt da Iran-krigen startet, gir risiko for at oljeetterspørselen blir varig senket av den høyere oljeprisen. Iran-krigen har strupt flaskehalsen i Hormuzstredet og gjort at mindre olje fra Midtøsten har kommet til importlandene. Les ogsåEquinor vil bruke titalls milliarder – Varig endring – Vi og mange andre trodde at i løpet av en måned eller to skulle krigen være slutt. Men det har ikke skjedd. Alvik fremholder at bilparken nå elektrifiseres raskere i mange land, nå også i umodne markeder. Han kaller det en varig endring for oljeetterspørselen. – Vi ser en varig endring og den kommer av to ting. Det ene er den rent økonomiske effekten og det andre er den psykologiske effekten. – Folk ønsker ikke å være avhengig av en vare som kan sette deg i den type kattepine som kommer nå, at du plutselig ikke får ta i den lenger. Les ogsåAker BP-sjefen: – Superoptimistisk Vil satse på leting Under ONS varsler Equinor, Aker BP og Vår Energi et samarbeid om leting i håp om å gjøre nye, store olje- og gassfunn på norsk sokkel. Målet er å bremse det ventede produksjonsfallet på sokkelen. I forrige uke oppdaterte Sokkeldirektoratet sine mulighetsbilder for norsk sokkel. I basisscenarioet ligger det an til mer enn en halvering av produksjonen frem til 2050. Men det er store utfallsrom. I et høyt scenario kan produksjonen ligge på 65 prosent av dagens nivå i 2050, og i et lavt scenario på rundt fem prosent av dagens nivå, ifølge direktoratet. TOPPTUNGT: Norges oljekjemper innleder et nytt samarbeid under ONS-konferansen i Stavanger. Fra venstre: Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik, konserndirektør Kjetil Hove i Equinor, pressetalsmann Gisle Ledel Johannesen i Equinor og konsernsjef Nick Walker i Vår Energi. Foto: Kjetil Malkenes Hovland / E24 Alvik sier det er viktig å skille mellom olje og gass når det gjelder Norges eksport. – Norsk gass går i rørledning til Europa. Vi kommer til å være den foretrukne leverandør til Europa for naturgass i mange tiår fremover. Det er all grunn til å tro at vi får solgt alt det vi ønsker å produsere. – Risikoen er økende På olje er bildet annerledes, mener Alvik. – Olje konkurrerer på et verdensmarked. Det er ingen spesielle fortrinn for Norge som samarbeidsland med Europa. Klimafordelen er mindre i forhold til gass. Han viser til at norsk gass fraktet i rør kommer bedre ut i klimaregnskapet enn den flytende nedkjølte gassen som fraktes på skip, samt at Norge regnes som en sikker leverandør. – Men på olje faller argumentene nesten bort. Fordelen med å kjøpe olje fra Norge enn et annet land, er relativt liten sikkerhetsmessig også. – Gassen har mange fordeler, oljen mangler de fordelene. Derfor er norsk olje mer utsatt enn gassen. Og nå er den ytterligere utsatt, fordi vi er i en geopolitisk situasjon hvor vi har en ukjent varighet på krisen i Midtøsten. Alvik sier at for hver måned Hormuzstredet er tilnærmet stengt øker den langvarige ødeleggelsen av oljeetterspørsel på grunn av høye priser og mangel på tilgjengelighet. – I Norge inneholder mange felt både olje og gass. Finner man olje sammen med gass, vil det sikkert være lønnsomt å ta den opp. – Men på rene oljefelt mener vi risikoen er økende. Og nå enda mer økende fordi vi har den krisen som varer mye lengre enn vi trodde. Les ogsåEquinor, Aker BP og Vår Energi: Oljetopper varsler nytt samarbeid Venter oljetopp Alvik mener verdens oljeetterspørsel nærmer seg en topp. – Femti prosent av verdens olje brukes i veitransport og nå skjer det en så rask elektrifisering at det når toppen. Han sier det er grunn til å tro at verdens oljeforbruk når toppen i løpet av fem år. – Kanskje allerede nå i løpet av et par år hvis man får en langvarig Hormuz-krise. Da går oljeprodusentene inn i en ny situasjon. Mens oljegrupperingen Opec har ventet stigende etterspørsel frem mot 2050, la IEA frem flere scenarioer i sin hovedrapport i fjor høst. I et scenario hvor gjeldende politiske løfter holdes anslo IEA at oljeforbruket flater ut rundt 2030, men hvis dagens politikk videreføres anslo IEA at forbruket stiger frem mot 2050.