I foajeen i Norges ambassadør­residens i London henger portrettmalerier i gullrammer av landets tidligere konger. Normalt er det den sittende monarken som møter gjestene først når de kommer inn i bygningen. Men ikke i dag. Fredag døde kong Harald på Rikshospitalet, 89 år gammel. Ved hans død ble hans sønn Haakon nå Norges konge. – Det har vært en travel dag, men også en verdig dag, sier Norges ambassadør til Storbritannia Tore Hattrem. Ambassadør Tore Hattrem. Foto: Milly Totland/VG – Jeg er berørt på samme måte som alle andre nordmenn. Jeg har veldig stor respekt for hans virke, hans person og hvem han var. Han hadde en fantastisk evne til å fylle rollen som monark, forteller han til VG. Portrett av kong Harald drapert med svart bånd i ambassadørboligen. Foto: Milly Totland/VG Følte seg hjemme i London Englands sommervarme har akkurat gitt slipp, og London er på vei tilbake til det gråtunge været med innslag av sol som byen er kjent for. Utenfor residensen, et steinkast unna Kensington Gardens, har noen hengt blomster på porten. Flagget vaier på halv stang. Blomster henger på gjerdet utenfor Den norske ambassadørboligen i London fredag. Foto: Milly Totland/VG Dette er boligen den norske kongefamilien har oppholdt seg i under sine besøk i London siden 1936. Daværende kronprinspar Harald og Sonja i London i 1968. Foto: NTB / NTB – Hver november pleide kong Harald og dronning Sonja å ta turen hit. De har britiske slektninger, britiske venner, og kong Harald studerte ved Oxford University, sier Hattrem. Prinsesse Diana med daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja da den britiske kronprinsessen besøkte Norge i 1984. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Her kunne kongeparet gjøre noe som var vanskeligere hjemme i Norge: forsvinne litt. Besøkene var ikke nødvendigvis offisielle. De kunne gå på restaurant uten et stort følge, eller drikke te med kong Charles og dronning Camilla uten at møtet havnet i avisene dagen etter. – Her kunne de opptre inkognito. De kunne ha et privatliv som ikke lot seg gjennomføre på samme måte i Norge. Kong Harald, prins Philip, og kongens tremenning dronning Elizabeth fotografert i London 25. oktober 2005. Foto: MATT DUNHAM / AP / NTB Hattrem beskriver residensen som et sted kong Harald kunne være seg selv, samtidig som huset gjennom generasjoner har vært et sted hvor kongefamilien har ivaretatt norske interesser. Dronning Sonja, britenes dronning Elizabeth og kong Harald fotografert ved Den norske ambassaden i London den 27. oktober 2005. Foto: Jane Mingay / AP / NTB – Det er alltid hyggelig å være i London. Jeg føler meg hjemme her, det er som å komme til folk vi kjenner godt, sa kong Harald da han var på offisielt besøk i den britiske hovedstaden i 2005, ifølge NTB. Statsrådstuen Forholdet til Storbritannia strekker seg langt lenger tilbake enn Haralds tid som konge. Da tyske styrker invaderte Norge i 1940, ble kongefamilien splittet. Kronprinsesse Märtha reiste etter hvert til USA med barna Ragnhild, Astrid og Harald. Kong Haakon og kronprins Olav kom til Storbritannia. Den norske regjering holdt i 1940 statsråd i den norske ambassade. Kong Haakon i samtale med landbruksminister, statsråd Hans Ystgaard (t.h.) og statsråd for kirkedepartementet, Nils Hjelmtveit. Foto: NTB / NTB I fem krigsår ble residensen ved Kensington Gardens et av stedene det norske monarkiet fortsatte å fungere fra, mens Norge var okkupert. Kong Haakon arbeidet her på dagtid. Om nettene kunne han ikke sove i huset på grunn av faren for tyske bombeangrep. Den norske regjeringen holdt til bare noen hundre meter unna, ved Kensington High Street, og hver fredag kom regjeringsmedlemmene hit. I spisestuen ble det holdt kongelig statsråd, på samme måte som hjemme i Norge. Ambassadør Tore Hattrem i stuen. Foto: Milly Totland/VG – Dette bygget har en følelsesmessig og konstitusjonell betydning for Norge. Noen av de viktigste avgjørelsene i norsk historie ble tatt i denne stuen, sier Hattrem. Også planleggingen av tungtvannsaksjonen foregikk i London. Ambassadør Tore Hattrem. Foto: Milly Totland/VG Da Norge igjen var fritt, var residensen en del av stedet den norske staten vendte hjem fra. Hattrem mener historien også forklarer noe av det særegne britiske forholdet til det norske kongehuset. Britene er stolte av at de ga kong Haakon og kronprins Olav beskyttelse gjennom krigen, sier han – men også av rollen Storbritannia spilte i å bevare kontinuiteten i det norske konstitusjonelle demokratiet. Personlig forbindelse Båndene forsvant ikke da krigen tok slutt. Fra Haakons tid, gjennom Olavs og videre til Haralds, har norske monarker besøkt residensen flere ganger i året. I 1985 besøkte kronprinsparet den norske ambassade i London. Her f.v.; ambassadefrue Busch, kronprinsesse Sonja, kronprins Harald og ambassadør Rolf T. Busch. Foto: Per Løchen / NTB Noen ganger som representanter for Norge. Andre ganger som privatpersoner. For kong Harald var forbindelsen også personlig. – Han har kjent kong Charles hele sitt liv, både som venn og slektning. I dag skrev kong Charles at hans «dear cousin» var gått bort. Dronning Sonja, daværende kronprins Charles og hans kone Camilla, og kong Harald på det norske Slottet i 2012. Foto: Chris Radburn / Pa Photos / NTB – Dronningen og jeg sender våre dypeste og inderlige kondolanser til Dronning Sonja og hele hennes familie, mens Storbritannia deler Norges sorg i denne tiden med et så hjerteskjærende tap, heter det fra den britiske monarken. Flagget over Buckingham Palace ble sunket til halv stang fredag. Foto: TOLGA AKMEN / EPA / NTB Godt kjent Før Hattrem ble ambassadør i London, var han utenriksråd og øverste embetsmann i Utenriksdepartementet. Kong Charles mottok Hattrem i audiens i 2023. Foto: Jonathan Brady / AP / NTB Da utenriksministeren ikke selv hadde anledning, var det Hattrem som dro til Slottet for å orientere kongeparet om det som skjedde ute i verden. Gjennom fire og et halvt år ble det mange slike møter. Tore Hattrem og daværende kronprins Haakon i 2016. Foto: Berit Roald / NTB – Etter hvert blir man godt kjent med hverandre. Og så har jeg vært vertskap for dem i tiden jeg har vært ambassadør her. Det har vært mye hyggelig samvær med kong Harald. Han ramser han opp ordene han mener beskriver kongen han møtte gjennom mange år: kunnskapsrik, klok, pragmatisk og varm. Foto: Milly Totland/VG