For kong Harald var sport selve livet. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTBJostein Overvik, VGPublisert: 28.08.2026 08:52Ingen nordmann har vært til stede på flere store idrettsbegivenheter.VG stilte ham for noen år siden spørsmålet: Hva ville livet ha vært uten sport?– Jeg har jo engang litt flåsete sagt at sport og idrett har vært halve livet. Så da hadde vel halve livet vært borte da? Svarte kong Harald.Ansiktsuttrykket inneholdt både skjemt og alvor.Nå har han levd ferdig.Prins Harald ble tatt med til Holmenkollen i sine første barneår. Men det var etter hjemkomsten etter krigen at idrettsinteressen virkelig tok av Foto: NTB / NTBDet går en linje av ekte idrettsinteresse fra cupfinalen 4. november 1945 til VM-mottagelsen på Slottet 13. juli 2026.Nesten 80 år med engasjert tilstedeværelse tok slutt den strålende sommerkvelden med 90.000 nordmenn ute i gatene.Det ble idrettskongens siste opptreden.1 av 4Foto: Amanda Pedersen Giske / NTBDet startet i med et nesten like stort – men nå glemt – hysteri.Rett etter andre verdenskrig var idrettsinteressen like underernært som enorm. Norges Fotballforbund fikk 158.000 skriftlige søknader om billett til cupfinalens andre omkamp i 1945. Lyn avgjorde dramaet med Fredrikstad 4-0 over Fredrikstad. Åtte år gamle prins Harald var til stede blant 34.162 nordmenn.Siden har han – stort sett alltid – vært på plass. Kong Harald delte kongepokalen ut til Bodø/Glimt i mai. Foto: Thomas Andersen / NTBVeldig mange husker bamseklemmen kong Harald ga Therese Johaug etter VM-gullet på hjemmebane i 2011.– Du klarte det, du, utbrøt idrettskongen før han tok skiprinsessen i favnen. Foto: Lise Åserud / NTBJohaug hadde blitt kjent med kongen året før. Han var på feiringen av skijentenes OL-gull i stafett i Vancouver. Kongen kom raskt inn på problemene Johaug hadde hatt tidligere i sesongen. Han kunne detaljene.– Jeg hadde hørt at kong Harald var interessert i sport, men at han fulgte så godt med, hadde jeg aldri trodd, har hun sagt.Men han hadde kunnskap om det meste.Som prins og kronprins hadde han vært tett på norske toppidrettsutøvere helt siden sommer-OL i 1948. Til noen av de aller største begivenhetene reiste han med den norske troppen.På vei til vinter-OL i Østerrike i 1964 var hopplegenden Birger Ruud med bussen. Den stoppet i Garmisch-Partenkirchen. Foto: Bo Mathisen / VGRuud hadde evig heltestatus der etter OL-gullet i 1936. Han mente det ville ta under fem sekunder før han ble gjenkjent i den tyske alpebyen og veddet med kronprinsen og resten av bussen.Det tok tre sekunder.Kong Harald rangerte fenomenet fra Kongsberg over alle i norsk idrett.– Jeg tror Birger Ruud må være den enkeltutøveren som rager høyest, sa han mange år senere.Under OL det året satt han på benken mellom skøyteløperne Per Ivar Moe og Fred Anton Maier da Knut «Kuppern» Johannessen gikk inn til OL-gull.Moe trodde først han hadde vunnet med ett tidels sekund, men så ble tiden til Johannessen justert ned. Da måtte Harald trøste. Han sto utøverne nær og har flere ganger vært «hobbypsykolog» etter norske skuffelser.I 1986 satt den daværende kronprinsen to timer på sengekanten til skiskytter Eirik Kvalfoss etter fiasko i VM på hjemmebane. Foto: Jan Greve / VGHarald ledet hovedkomiteen for skiskytter-VM. Han hadde samme rolle i både ski-VM i 1966 og 1982. Kongen hadde omfattende erfaring som idrettsleder fra både Norges Seilforbund og Kongelig Norsk Seilforening.I kompaniskap med seil og ror trivdes han kanskje aller best. Det var på seilerleir han traff Sonja Haraldsen for første gang. Begge var 13. Foto: NTB / NTBSenere måtte de kjempe et tiår for å få gifte seg. Han ble ofte beskrevet som dyster på 1960-tallet.– Hadde jeg ikke hatt seilingen og idrettsmiljøet, vet jeg ikke hvordan det hadde gått, har han blitt sitert på ettertid.Kongeparet tok senere NM-gull sammen i seiling.Kongen har faktisk vunnet flere kongepokaler. Harald er dobbelt verdensmester i seiling og deltok i sitt siste VM som 85-åring. Han deltok i internasjonale regattaer gjennom 71 år. Foto: NTB / NTBMen var sjelden helt fornøyd.Særlig ikke med sine tre OL-deltakelser. Faren, kong Olav, vant OL-gull i 1928. Men Harald måtte som kronprins nøye seg med plasseringene 8, 10 og 11. Særlig var skuffelsen stor i 1972. Som nybakt far seilte han hardt gjennom hele vinteren. Da OL nærmet seg var kronprins Harald og mannskapet, suverene i prestisjetunge Kieler WocheKieler WocheKieler Woche er verdens største seilregatta og en av Tysklands største årlige folkefester..Men den norske båten feilet helt da OL-konkurransen foregikk i samme farvann.– Det tok meg to år å komme om bord i en båt igjen, sa han senere til VG.1 av 2Foto: NTBKong Harald var langt lykkeligere under vinterlekene på hjemmebane i 1994.– OL på Lillehammer er de 16 morsomste dagene i mitt liv. Det var som å ha hånden nedi en honningkrukke, forklarte han i boken «Kongen forteller». Foto: Lise Åserud / NTBMen inngangen til Lillehammer-OL var trøblete. Kongen måtte involvere seg direkte. Den internasjonale olympiske komiteen og president Juan Antonio Samaranch var rasende.Vegard Ulvang – som skulle avlegge den olympiske med på åpningsseremonien – påpekte manglende demokrati. Rett før OL publiserte VG en undersøkelse med tittelen «Samaranch sterkt mislikt i Norge».Den tidligere Franco-statsråden, Samaranch, ville reise hjem. Da kom en innbydelse fra kongen og dronningen. Roen senket seg etter middagen på Nordre Jørstad Gård.– For å være helt ærlig syntes jeg det var fint at IOC fikk litt motstand, sa kong Harald senere i boken «Idrettskongen». Foto: Helge Hansen / NTBFor kong Harald ble aldri høydepunktet Juan Antonio Samaranchs avslutningsreplikk: «The best wintergames ever». Seremoniene var aldri det kong Harald elsket mest med den største norske idrettsfesten i hans tid– Det var bare å velge og vrake hva du ville se av toppidrett, har han sagt. Men kongen var ikke ukritisk til underholdningsverdien. Han har sammenlignet sin egen sport, seiling, med å se å «se maling tørke».Fire år etter Lillehammer kunne han ikke velge. Kong Harald opplevde aldri Norges VM-seier over Brasil live eller på TV. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGHan satt fast i en kommunal middag på sørvestlandet St. Hans aften i 1998.Etterpå så han på episoden med sin faste følgesvenn gjennom livet, humoren:– Jeg vet ikke hvem som var mest fortvilet, vertskapet eller gjestene.Sommerens VM-seier mot Brasil fikk kongen med seg. Landslaget dro rett hjem til ham etter tapet.– Det var nesten, sa kongen til landslagssjef Ståle Solbakken.Men kong Haralds idrettsliv var ikke nesten.Det var fullt og helt.Kilder: Boken «Idrettskongen» (Dag Erik Pedersen), boken «Kongen forteller» (Harald Stanghelle) og VGs arkiv.