Regjeringen følger flygelederstreiken tett, men tvungen lønnsnemnd brukes kun som siste utveiFare for liv, helse eller sikkerhet må være til stede, eller at streiken gir alvorlige samfunnskonsekvenserLuftambulansen melder søndag at akutte oppdrag gjennomføres, men vaktbytter kan bli utfordrendeForsker påpeker at sjansen for å få gjennomslag for pausekrav i tvungen lønnsnemd er omtrent null – Myndighetene følger situasjonen fortløpende og vurderer mulige konsekvenser, skriver Line Eldring (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), til E24. Det er AID som avgjør når tvungen lønnsnemnd settes inn for å stoppe streik, før beslutningen behandles i Stortinget. Eldring har registrert at partene har avtalt nytt møte mandag morgen. – Tvungen lønnsnemnd er en siste utvei. Dette skjer kun hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser, understreker hun. Les ogsåTiden flyr fort for Norse Ved tvungen lønnsnemnd må streiken avsluttes. De ansatte går tilbake på jobb, og Rikslønnsnemnda avgjør striden. Eldring påpeker at «ansvaret for lønnsdannelsen ligger hos partene, som gjennom forhandlinger selv må komme frem til en løsning». Departementet får nå informasjon og vurderinger løpende for å vurdere konsekvensene av streiken. PARTENE MÅ SELV komme frem til en løsning, sier statssekretær Line Eldring (Ap). Regjeringen blander seg kun inn som en siste utvei hvis streiken rammer liv og helse eller skaper alvorlige samfunnsproblemer. Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Ingen absolutte grenser Fafo-forsker Åsmund Arup Seip synes det er vanskelig å anslå sannsynligheten for at streiken stoppes i dette tilfellet. – Alt avhenger av hvor omfattende dette blir og hvor mange flygninger som rammes, sier han til E24. – Hvis det rammer liv og helse, eller transport av viktige varer som medisiner eller utstyr til sykehus, så kan streiken stanses ganske raskt, tilføyer han. Åsmund Arup Seip Seniorforsker hos Fafo – Hva skal til rent konkret for å utløse tvungen lønnsnemnd? – Det er ingen absolutte grenser her. Det er en vurdering myndighetene gjør fortløpende, basert på data fra blant annet Helsetilsynet og DSB. Seip forklarer at det ofte dreier seg om en sammensatt problemstilling. Det kan også være en enkelthendelse som har vært vanskelig å løse, og som blir avgjørende på grunn av risikoen for at noe lignende skjer igjen. – Det skal en del til, men man kan jo ikke vente til noen dør, så det handler om å beregne risiko. Det er sjeldnere at streiker stoppes på grunn av økonomiske eller samfunnskritiske hensyn. – Men det har skjedd, for eksempel knyttet til oljeindustrien. Man kan ikke tillate at alt stopper opp eller at man helt mister oversikten over konsekvensene, sier Seip. Skulle det bli tvungen lønnsnemnd, får de streikende vanligvis lønnstillegg på linje med andre. – Men uten sjanse for å få gjennom ting som dreier seg om arbeidsforhold som pauser og lignende. Sannsynligheten for det er omtrent null. Samtidig har de vist arbeidsgiver at de er villige til å streike for det, så det kan likevel få effekt på sikt. – Blir prioritert Avinor har vært tydelig på at flytransport knyttet til liv og helse, samt forsvar, prioriteres, noe som reduserer faren for lønnsnemnd. Søndag melder Luftambulansen at akutte og tidskritiske oppdrag skal kunne gjennomføres, men at annen ambulanseflygning kan oppleve forsinkelser. – Den største gjenværende utfordringen er at piloter og annet operativt personell kan bli forsinket på vei til planlagte vaktbytter. Første vaktbytte er mandag, skriver Luftambulansen. – Luftambulansetjenesten og operatørene følger alle utsatte vaktbytter tett og vurderer tidligere utreise, alternative transportmidler og reservepersonell. Målet er å sikre at ambulansefly og helikoptre fortsatt er bemannet og tilgjengelige for pasientene, opplyser de. Siste gang regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd på grunn av liv og helse var i mars i fjor. Da ble en streik blant redningsmenn i Bristow Norway stanset, fordi myndighetene mente den satte liv og helse på norsk sokkel i fare. Konflikten sto mellom Parat og NHO Luftfart. Alvorlige samfunnskonsekvenser Men også «andre alvorlige samfunnskonsekvenser» kan føre til streikestopp. Da må streiken ramme viktige samfunnsfunksjoner så hardt at regjeringen mener konflikten ikke lenger kan fortsette, selv om det ikke er direkte fare for liv og helse. Dette er mer skjønnsbasert, men regjeringen beskriver selv terskelen som høy og understreker at «samfunnet må normalt tåle betydelige ulemper ved en lovlig streik. Inngrep kan først bli aktuelt når konflikten rammer så hardt at den truer vitale samfunnsinteresser». Det finnes ingen fast grense for hvor mange fly som må innstilles, hvor mange mennesker som må rammes eller hvor lenge en streik må vare. Dermed blir det en konkret helhetsvurdering av hvilke funksjoner som rammes, hvor alvorlig det er, og om det finnes andre løsninger. Vanlige ulemper og økonomiske tap ved en streik er i utgangspunktet ikke nok. Lenge siden sist Norske flygeledere har ikke vært i en egen streik på flere tiår og sjeldent stoppet av tvungen lønnsnemnd. I 1995 var flygelederne omfattet av Akademikernes Fellesorganisasjons (AF) streik i staten. AF varslet en opptrapping som blant annet ville omfatte flygeledere, noe som bidro til at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen var samlet sett fare for liv og helse, men situasjonen var ekstraordinær fordi det var bred storstreik samtidig som Norge var rammet av storflom på Østlandet, ifølge Fafo.