Lånekassen trakk all studiestøtte for kommende semester fordi jeg gjorde nøyaktig det jeg ble oppfordret til.
Jeg tar en mastergrad ved et universitet i Portugal. I høst fullfører jeg 30 av studiepoengene mine gjennom masteroppgaven og betaler 3000 euro for semesteret. Da jeg i vår fikk tilbud om et internship i København, sa jeg ja. Internshipet er studierelevant, oppmuntres av universitetet mitt, og det er i en bedrift jeg ser på som en mulig fremtidig arbeidsgiver. Det krever i tillegg at man er registrert som fulltidsstudent samtidig, og er lagt opp nettopp for at man skal kunne kombinere de to.
Jeg er fortsatt fulltidsstudent og følger studieprogrammet mitt som normalt. Det eneste som er annerledes, er at jeg ikke lenger sitter fysisk i Portugal mens jeg gjør det.
Det holder for Lånekassen. I avslaget viser de til paragraf 25 i forskriften om tildeling av utdanningsstøtte: Retten til støtte forutsetter at man oppholder seg på studiestedet. Bostedskravet skal sikre at støtten går til noen som faktisk studerer der de sier de gjør. I mitt tilfelle brukes det til å straffe en student som studerer akkurat like mye som før, i tillegg til å jobbe.
Konsekvensen stopper ikke ved dette semesteret. Fordi jeg mister støtten, mister jeg også rentefritaket på lånet jeg allerede har. Renten begynner å løpe fra samme dag som støtten forsvinner.
