Karl Øyvind JordellProfessor emeritus, Universitetet i Oslo Illustrasjonsfoto: Alf Roar RasmussenAt flere får tilbud, betyr ikke større lærerinteresse.Publisert: 28.07.2026 18:00I et oppslag om opptaket til høyere utdanning i Aftenposten 24. juli oppgis hvor mange som har fått tilbud om ulike utdanninger.Særlig for grunnskolelærerutdanningene, som sies å holde seg på et høyt nivå, er dette villedende. Frem til 2024 hadde man som kjent relativt strenge karakterkrav for opptak til disse utdanningene, og man kunne bare sende tilbud til søkere som tilfredsstilte disse kravene. Når kravene nå er falt bort, kan man sende tilbud til flere. Når departementet i sin pressemelding skriver at antallet tilbud i 2025 var det høyeste siden 2020, sammenligner man et år da man kunne sende til mange, med et år da man bare kunne sende til dem som innfridde opptakskravene.Det er antall førstevalgsøkere som gir best informasjon om interessen for et studiumRent allment er det slik at tilbudstall er dårlige indikatorer på et studiums popularitet. Man kan sende tilbud til svært mange, også til søkere som ikke har et gitt studium på førsteplass (såkalte førstevalgsøkere). Det er antall førstevalgsøkere som gir best informasjon om interessen for et studium.For grunnskolelærerutdanningene har dette tallet sunket de siste to årene.For barnehagelærerutdanningene har det gått litt opp fra i fjor, men er mye lavere enn i 2024 og tidligere. Tilbudstallet, med en økning på 11 prosent, er noe villedende.For lektorutdanningene er årets antall førstevalgsøkere høyere enn de tre foregående årene, men lavere enn tallene for 2022 og tidligere. Heller ikke her gir tilbudstallet et godt bilde av realitetene.