Olav Hovland HaavieOslo Foto: PrivatNoe er grunnleggende galt med dagens opptakssystem til høyere utdanning.Publisert: 27.07.2026 21:00Sist helg ble svarene fra Samordna opptak publisert, og håpefulle unge fikk vite om de hadde kommet inn på drømmestudiet eller ikke. For mange førte det til glede og lettelse, for andre til skuffelse og fortvilelse.Det sier seg selv at ikke alle kan komme inn der de helst vil.Men dagens opptakssystem, som nesten utelukkende baserer seg på karakterer fra videregående, er for rigid. Mye kan ha skjedd i en persons liv siden vedkommende fullførte videregående. Mange kan ha studierelevant kompetanse som ikke kommer til uttrykk gjennom karakterene.Det karakterbaserte opptaket skaper en rekke paradokser:Et av landets fremste talenter innen matematikk kan ende opp med ikke å komme inn på matematiske fag på NTNU fordi vedkommende var dårlig i diktanalyse på videregående og ble trukket opp i norsk til eksamen.En ung gründer som allerede har bygget opp og solgt sin første bedrift kan ende opp med ikke å komme inn på Norges Handelshøyskole fordi vedkommende fikk 4 i geografi på videregående skole og ikke 5.En ung forfatter som har vunnet Tarjei Vesaas’ debutantpris kan ende opp med ikke å få plass på litteraturvitenskap på Universitetet i Oslo fordi vedkommende har for dårlig karaktersnitt.Gir lite meningDet er et problem at alle karakterene vektes likt. Det innebærer at du må ha vært veldig god i norsk og samfunnsfag på videregående skole hvis du skal komme inn på et ettertraktet studium innen realfag. Og du må ha vært veldig god i realfag for å komme inn på et ettertraktet samfunnsvitenskapelig studium. Et slikt system gir lite mening og fungerer mot sin hensikt.Man må heller ikke glemme det uendelige antallet tilfeldigheter som kan tippe en persons karaktersnitt i feil retning. Folk kan ha uflaks med eksamenstrekket, psykiske problemer, skolerådgivere som gir dårlige råd, lærere som diskriminerer dem, og så videre. Slike ting kan i dagens system være ødeleggende for en elevs studiemuligheter, til tross for at de ikke sier noe om elevens faglige kompetanse.Når studenter skal rekrutteres til et studium, ville man tro at fagmiljøene ønsker seg studenter som er motiverte, dyktige og har «talent» for studiet. Dagens opptakssystem garanterer ingen av delene.Tvert imot kan det føre til at de best egnede og motiverte for et studium ikke kommer inn.Se til DanmarkAt det i Norge kun er karakterene fra videregående som betyr noe, står i skarp kontrast til opptakssystemene for høyere utdanning i mange andre europeiske land.I Storbritannia har man det såkalte UCAS-systemet, der motivasjonsbrev, livserfaring og anbefalingsbrev inngår som en viktig del av vurderingen. I Danmark har man valgt et system med kvoter: kvote 1 og kvote 2. Kvote 1 er for dem som har karaktersnittet til å komme inn på det aktuelle studiet. Vanligvis kommer rundt 90 prosent av studentene inn på denne kvoten. Kvote 2 er for de studentene som ikke har karaktersnittet, men som har annen relevant utdanning, arbeidserfaring eller kunnskap som kvalifiserer til studiet.Norge burde se til Danmark.Kvote 2 er for de studentene som ikke har karaktersnittet, men som har annen relevant utdanning, arbeidserfaring eller kunnskapSom et ledd i en sosialdemokratisk høyere utdanningspolitikk, og for å sikre at de fremste talentene innenfor et fagfelt skal få muligheten til å studere det de brenner for, bør forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ta til orde for å innføre en alternativ opptakskvote.De fagmiljøene som ønsker det, bør få mulighet til å avsette 5–20 prosent av studieplassene til opptak basert på meritter, motivasjon og talent, istedenfor kun karakterer.Et slikt system vil være mer rettferdig og mer treffsikkert. Det å ta bedre vare på talentene vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt og gagne fellesskapet.