MDG er skuffet over klimakuttene i oljebransjen og vil kreve tilbake penger fra selskapene etter den krisepakken fra 2020 med gunstige skattebetingelser.Bransjen forventer utslippskutt på 42 prosent i 2030, og ikke 50 prosent som Stortinget ba om.Oljebransjen påpeker at klimakuttene var en anmodning, ikke et direkte krav. Oljebransjen anslår nå at den vil kutte CO₂-utslippene sine med 42 prosent i 2030. Det bryter med Stortingets anmodning da næringen fikk en gunstig skattepakke i 2020. Nå vil MDG ha tilbake pengene. – Da Stortinget delte ut oljeskattepakken i 2020 var det en forutsetning at bransjen skulle kutte utslippene med 50 prosent. Det var en skandaløs pakke til en verdi av 68 milliarder, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG). Hun viser til Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik har omtalt pakken som raus, og at tidligere statsminister Erna Solberg har omtalt den som et feiltrinn. – Det er tragisk at oljebransjen legger bort sitt utslippsmål etter å ha fått så mye skattelettelser, sier Sjursæther. Det er uklart om hvor mye skatt oljebransjen har spart på krisepakken: I 2024 anslo Vista Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp at staten går glipp av 68 milliarder i skatt, basert på visse forutsetninger.Finansdepartementet anslo i fjor at staten går glipp av bare to milliarder kroner i skatteinntekter over tid, på usikkert grunnlag. På kort sikt dempes skattene, mens det blir høyere skatter senere, opplyste departementet. Les ogsåOljeservice­aksjene med størst oppside: – Utrolig attraktivt – Ikke et direkte krav – Hva tenker du om å skulle betale tilbake krisepakken? – Det vil være et politisk spørsmål som de nesten må diskutere på Stortinget, sier direktør for klima og miljø Benedicte Solaas i Offshore Norge. – Bransjen ble anmodet om å kutte 50 prosent, men det var ikke stilt som et direkte krav. Det var heller ingen formuleringer i vedtaket om at det kunne bli aktuelt med tilbakebetaling, sier hun. Solaas mener at bransjen har gjort en grundig jobb og prøvd å kutte utslippene så godt den kan. – Det er ikke flertall på Stortinget for å gi bransjen den kraften man trenger for å kutte utslipp. Det er vanskelig å finne lønnsomhet i dyrere alternative tiltak som gasskraft med CO₂-fangst. Benedicte Solaas Direktør for klima og miljø i Offshore Norge. Dette venter oljebransjen av utslippskutt:Olje- og gassbransjen sammenligner utslippene sine mot 2005-nivå. Da slapp norske offshoreinstallasjoner og landanlegg ut 13,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.I fjor slapp bransjen ut 10,9 millioner tonn.Stortinget har bedt bransjen kutte 50 prosent innen 2030, altså til 6,8 millioner tonn.Bransjen sier den klarer 42 prosent, altså til 7,9 millioner tonn i 2030.Norge skal samlet sett kutte sine utslipp med 55 prosent i 2030 og 70–75 prosent i 2035.Mindre kutt i oljebransjen vil bety at andre sektorer må kutte tilsvarende mer, at målene ikke nås eller at regjeringen må kjøpe mer klimakvoter.Kvoter på én million tonn koster for tiden rundt 900 millioner kroner. Les ogsåOljebransjen langt unna klimamålet Kan true Norges klimamål Stortinget har fastsatt at Norge samlet sett skal kutte utslippene med 55 prosent i 2030, fra 1990-nivå. Det betyr at norske utslipp må ned i 23 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Nå legger oljebransjen opp til å slippe ut rundt én million tonn mer i 2030 enn det Stortinget ba om. Det kan kreve økte kjøp av klimakvoter eller større kutt i andre sektorer. – Vi mener omstillingen bør skje her hjemme. Når oljenæringen fraskriver seg ansvaret for klimakutt, skyver de ansvaret over på fastlandsindustrien og andre næringer, sier Sjursæther. – Det er komplett useriøst at de blir tildelt enorme skattefordeler som andre næringer bare kan drømme om, uten å ta ansvaret sitt. Selv kravet om utslippskutt fra offshorefartøy ble fremstilt som krise. Les ogsåOmstridt kraft fra land: Equinor vil droppe to prosjekter – Totalt urealistiske Kristoffer Sivertsen (Frp) mener krisepakken fra 2020 har fungert etter planen. – Det høres ut som MDG prøver å få oppmerksomhet. Krisepakken har betalt seg tilbake mange ganger i form av skatt og overføringer til Oljefondet. Klimakravene som ble stilt var totalt urealistiske, sier han. – Vi ser at skattepakken var viktig for å sikre aktivitet på verftene, og i ettertid ser vi også at det var klokt for å sikre stabile leveranser av energi til Europa, selv om pakken gikk noe langt. Det er bra at oljebransjen virkelighetsorienterer seg og ser at vi må fortsette å satse på olje og gass, sier han. Han er bekymret over Sokkeldirektoratets mulighetsbilder, som viser fallende produksjon på sokkelen. – Det hadde sett enda verre ut uten oljeaktivitetspakken. Et slikt fall er ingen naturlov, og vi ønsker å åpne nye leteområder for å motvirke det, sier Sivertsen. Kristoffer Sivertsen Stortingsrepresentant (Frp). Les ogsåMindre grønt, mer fossilt: – Musikk i mine ører – Et feiltrinn MDG var mot oljeskattepakken. Når den først ble vedtatt, skulle Sjursæther gjerne sett strengere krav. – Vi mente det var et feiltrinn å vedta pakken uten noen krav til klimakutt. Det virker ikke som om oljebransjen er så interessert i å kutte. – Jeg opplever at Equinor snur kappen etter vinden. De ser at klimasatsinger ikke er like mye i vinden som før i opinionen, og legger dem bort. Solaas forsvarer bransjen, og peker på globale trender. – Bransjen ønsker å satse på omstilling og grønne prosjekter. Men markedsutviklingen i Europa og verden går tregere enn det vi skulle ønske, både for havvind og fangst og lagring av CO₂, sier hun. Hun påpeker at bransjen må ha kunder for å kunne gjennomføre CO₂-lagringsprosjekter. Hun mener prisen på CO₂-kvoter må dobles før man kommer opp i nivåer som gjør dette lønnsomt. – Satsing på omstilling krever rammevilkår og støtte som ikke er til stede i så mange land. For bare få år siden var det for eksempel planer om hydrogenrør til Europa. Men det var ikke mulig å finne lønnsomhet i det. Les ogsåIkke flertall for stans av kraft fra land Les ogsåEquinor dropper eksport av hydrogen til Europa