Mindre søvn og en langt travlere hverdag skulle ikke tilsi personlige rekorder. Likevel har Amalie Iuel (32) aldri løpt fortere. Det har satt i gang noen tanker. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGSynne Sofie Christiansen, VGHerman Folvik, VGBjørn S. Delebekk (foto), VGPublisert: 11.08.2026 23:01 | Oppdatert: 11.08.2026 23:34Det har lenge vært kjent at dette er hekkeløperens siste sesong. Nå er hun inne i sitt siste mesterskap for Norge bedre enn noen gang.I Roma satte Iuel personlig rekord på 54,05 og hun har den fjerde beste tiden i Europa i år. Medaljemulighetene er dermed flere.Allerede på mesterskapets første dag løp hun og miksstafettlaget inn til et historisk gull. Det var Iuels første medalje i et seniormesterskap utendørs. Onsdag kl. 22.08 løper hun for ny medalje på 400 meter hekk. Og lørdag er det finale for stafettjentene på 4x400 meter.– Gjør utviklingen beslutningen om å legge opp vanskeligere? – Nei, egentlig ikke, sier Iuel til VG.– Nei?– Jeg tenker nesten at det gjør det lettere, for jeg har fått mer ut av denne sesongen. Jeg mangler fortsatt det siste lille, men det hadde vært mye kjipere om det hadde vært en dårlig sesong. Da hadde jeg følt at det var noe uforløst. Se hele EM-programmet her. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGHun forklarer at de rent treningsmessig har skrudd opp treningen et par hakk, lagt inn noen nye økter og øvelser og generelt truffet veldig godt med treningen. Det gir selvtillit. – Slik hverdagen min er nå, ligger det egentlig ikke til rette for at jeg skal kunne prestere. Jeg har en sønn (Storm, snart tre år), så søvnen og situasjonen er ikke like bra som før, men det gjør at man må være mer nøyaktig på alle prioriteringer. – Man begynner jo å lure på hva som hadde skjedd om man hadde gjort dette tidligere, sier Iuel. Fikk du med deg denne? VG fulgte Amalie Iuel gjennom graviditeten. At hun løper fortere enn noen gang som 32-åring, har også utfordret hennes egne tanker om hvor lenge det går an å holde på.– Jeg hadde egentlig tenkt at 30 år var stedet å stoppe, for man trodde at man ville bli dårligere og ha sine beste år bak seg. Men jeg ser nå at det er mange som ikke lar seg stoppe etter de har bikket 30. Det er fint å se. Hun er ikke alene om å holde nivået oppe etter fylte 30. Seks av kvinnene i den norske EM-troppen har passert den alderen. Seks av kvinnene i den norske EM-troppen har passert den alderen.Amalie Iuel, Madelene Wanvik Holum, Elisabeth Slettum, Lene Onsrud Retzius, Sigrid Borge, Marie Therese Obst.– Jeg gleder meg over at flere tenker at det går an. Alder trenger ikke å være en hindring. Men selv om resultatene peker oppover, står fremdeles beslutningen om å gi seg. Iuel stortrives i treningsmiljøet med Karsten Warholm, Leif Olav Alnes og Elisabeth Slettum, men kjenner at hun vil bruke mer tid på livet utenfor friidretten.– Jeg har aldri hatt lyst å holde på, bare for å holde på. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg har lyst å ha mer fokus på familien og gjøre andre ting jeg ikke har hatt tid til, som å reise, gå på ski, være på fjellet og se sønnen min vokse opp. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGOg det er ikke sikkert familien stopper på tre. Iuel, som selv vokste opp med fire søsken, ønsker seg flere barn.– Jeg har vært litt tøff i trynet og sagt at jeg vil ha fem barn selv. Men når man har fått ett og ser hvor mye jobb det er, må jeg kanskje moderere meg litt, men jeg vil gjerne ha flere barn, sier hun.– Det er gøy med litt gæren stemning. Jeg har alltid hatt veldig stor glede av mine søsken. Har du søsken, har du alltid en lekekamerat. 1 av 3Foto: Bjørn S. Delebekk / VGAt hun har nådd sitt høyeste nivå etter at hun ble mor, håper Iuel kan inspirere andre. Da hun fortalte at hun var gravid i 2023, var reaksjonene helt annerledes.– Det var mange som mente at da legger man opp. Det var den første tanken. Nå opplever jeg at flere har lyst til å prøve, eller ser muligheten for at man kan stifte familie og komme tilbake. Hun håper også å kunne fortsette i en rolle i idretten etter karrieren.– Det er et miljø jeg setter stor pris på og har lært masse av, så det hadde vært veldig fint. 1 av 2Foto: Bjørn S. Delebekk / VGIuel kom ikke topp to i semifinalen på 400 meter hekk, og måtte ta seg videre på tid. Det medfører at hun har blitt plassert innerst i bane 2. Det er kanskje den minst gunstige posisjonen og en ekstra utfordring i medaljejakten.Hun angrer ikke på beslutningen om å gi seg. – Jeg tenker at det er gøy å gå ut med et smil og legge opp på topp. Det er hyggelig å avslutte sånn.