Fredag la regjeringen frem en rekke grep som skal få opp farten på utbyggingen av kraft og nett i Norge.Ett av grepene er å forenkle vindkraftbehandlingen slik at kommunene bare skal si ja eller nei én gang i løpet av prosessen.Grepene skal bidra til at det bygges ut mer kraft. Regjeringen vil også halvere tiden det tar å bygge store kraftlinjer, som i dag tar opptil 14 år.Energiminister Terje Aasland kaller grepene «et kvantesprang» og mener at dette kan være de største endringene siden Energiloven i 1990. – Vi ønsker å gjøre dette med kommunene, og ikke mot kommunenes vilje. Det har vært en forutsetning hele veien, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Fredag la han og statsminister Jonas Gahr Støre frem en rekke tiltak som skal få fart på kraft- og nettutbyggingen i Norge. Bakteppet er en forventning om økt kraftbehov. De neste årene kommer blant annet store forbrukere som Googles datasenter i Skien og oljefeltet Yggdrasil i drift, og en rekke sektorer er ventet å øke sitt kraftforbruk. Regjeringen vil blant annet halvere tiden det tar å få bygget ut nye, store kraftlinjer, noe som i dag tar opptil 14 år. I tillegg skal prosessen rundt vindkraft forenkles. – Når vi nå gjør det enklere, så er det fordi jeg har lyttet til veldig mange ordførere og kommunepolitikere, som peker på at prosessene er veldig omfattende, veldig krevende, og veldig belastende for kommunene fordi du får en veldig intensitet i en veldig tidlig fase av et initiativ, sier Aasland. – Nå lager vi et system der veldig mye av den belastningen overføres til NVE og utbygger, sier han. Les ogsåHøyre-ordfører jubler for regjeringens kraftforslag: – Nå fikk jeg ny gnist Bare ett veto Regjeringen legger opp til at NVE skal kalle inn kommunen og utbygger til oppstartsmøter for vindkraft. Så skal NVE vurdere om de går videre med et utredningsprogram, før utbygger eventuelt utreder prosjektet. – En sånn enklere prosess gjør også, tror jeg, at prosessen vil bli bedre for kommunen og kommunepolitikerne, sier Aasland. Les ogsåLokalpolitiker om vindkraft: – Selvfølgelig er det krevende Det er bare tre år siden vindkraften ble tatt inn i plan- og bygningsloven for å gi kommunene økt makt og innflytelse. Heretter skal ikke kommunene ta stilling til prosjektet en rekke ganger i løpet av prosessen slik det er i dag, men bare få ett veto. – Det blir ett. Det er ikke nødvendig å behandle det spørsmålet mer enn én gang, egentlig. Men det er tidspunktet for når man skal gjøre det som blir viktig å avklare med kommunene, sier Aasland. Han ønsker å få innspill fra kommunene før han tar stilling til akkurat når i prosessen kommunene skal ta stilling til aktuelle vindkraftprosjekter. – Vi er usikre. Vi har litt ulike røster på det. Derfor ønsker vi å høre det spørsmålet, og ha en dialog med kommunene, sier statsråden. NVEHer kommer forbruksvekstenSlik venter NVE at strømforbruket vil utvikle seg i noen sektorer, ifølge en rapport fra tidligere i år:Datasentre: Fra 3,3 terawattimer (TWh) i 2025 til 8 TWh i 2030.Olje- og gassbransjen: Fra 11 TWh i 2025 til 15,8 TWh i 2030.Transport: Fra 4,5 TWh i 2025 til 7,7 TWh i 2030.Kraftintensiv industri: Fra 36,5 TWh i 2025 til 38,9 TWh i 2030.Bygg: Fra 64 TWh i 2025 til 63,4 TWh i 2030.Hydrogen: Fra 0 TWh i 2025 til 0,9 TWh i 2030. Les ogsåStøre varsler kraft-tiltak – Ønsker bedre opplyste saker Statsminister Jonas Gahr Støre forsikrer kommunene om at de fortsatt skal ha muligheten til å si ja eller nei til vindkraft som i dag, selv om de bare får ta stilling én gang. – Hvis du skal redusere tiden du bruker, er det ikke noe poeng å ha mange ganger av det samme, sier statsministeren. – Dette er ikke noe vi trer ned over kommunene. Kommunene melder tvert imot tilbake til oss at de ønsker bedre opplyste saker, så de kan gå inn i substansen og ikke få saker bare på overskriftsnivå, sier Støre. Dette sier motstemmene:Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sier at han hadde ønsket seg flere tiltak for energisparing.— Istedenfor velger regjeringen å satse på løsninger som gir oss mer naturinngrep, mer konflikt og mindre tillit, sier Gulowsen i en kommentar.Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil heller regulere norsk krafteksport og sette en makspris på strøm enn å bygge ut ny kraftproduksjon og nye kraftlinjer.– Løsningen på høye strømpriser er ikke å svekke kravene til utredning av vindkraftverk og nye strømkabler, som skaper mer konflikt og færre naturhensyn, sier hun i en kommentar.Lars Haltbrekken (SV) sier i en kommentar at han frykter mer vindkraft og økt naturtap med regjeringens grep.– Vi bygger ned naturen vår i et voldsomt tempo. Da er det en dårlig ide å lempe på kravene til utredninger og fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet. Dette er sikkerhetsventiler for å sikre at vi tar vare på naturen vår, sier Haltbrekken. Fremskynder inntekter Dette er noen av kraft- og nettgrepene regjeringen varslet fredag: Innsigelsesretten på nettsaker og vannkraft fjernes fra statsforvalterne.Det settes en toårig frist for saksbehandlingen av nett.Kommunenes inntekter fra vindkraft skal fremskyndes, slik at pengene kommer allerede ved byggestart. LO og NHO jubler over kraftpakken. Også en Høyre-ordfører er positiv, og håper på ny giv for et lokalt vindkraft-initiativ. Statsminister Jonas Gahr Støre legger frem nye strøm- og nettgrep. Foto: Terje Pedersen / NTB – Et kvantesprang Energiministeren mener endringene i kraftforvaltningen som ble varslet fredag kan være de største siden Energiloven, som kom i 1990. – Jeg mener det vi gjør nå i dag er et kvantesprang, de største endringene på mange, mange, mange år, kanskje tilbake igjen til Energiloven, sier Aasland. Han sier at han kommer til å jobbe mer med å forenkle regelverket, og at han har god dialog med kommunene og nettselskapene om avbyråkratisering. Ønskene om å hente ut mer kraft er store, blant annet fra datasentre. I tillegg trengs det ifølge Miljødirektoratet mye kraft til klimatiltak. Regjeringen sier nå at den ønsker å få opp farten på utbyggingene både kraft og nett. – Vi har et enormt stort potensial for å utvikle mer. Mye skjer på vannkraft, vi ser at vindkraftprosjektene kommer. Og nå forenkler og forbedrer vi prosessene både for nett, vindkraft og vannkraft, ved å ta vekk innsigelsesretten. Nå legger vi til rette for at mulighetene skal utvikles, sier Aasland. Ett av tiltakene regjeringen varslet fredag er at statsforvalterne og andre myndigheter ikke lenger skal kunne gi innsigelser på nettanlegg og vannkraftverk. Sametinget skal fortsatt ha en slik adgang. Les ogsåStort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg – For lite fremdrift De nye tiltakene kommer i tillegg til flere grep fra regjeringen de siste årene, blant annet med styrking av bemanningen i NVE. – Vi har sett at det har vært for lite fremdrift i å få frem ny kraft, sier Støre. For fire år siden advarte Statnett om et mulig kraftunderskudd alt i 2027, ut fra de forbruksplanene som forelå da. Siden har mange grønne planer stanset opp, påpekte NVE i fjor. Økt forbruk og lite ny kraft gjør likevel at kraftoverskuddet vil minke fra dagens om lag 15 terawattimer (TWh) til bare 4 TWh i 2030, anslo NVE tidligere i år. Statsministeren tror at Norge kommer til å beholde kraftoverskuddet. – Vårt mål er fortsatt kraftoverskudd og konkurransedyktige priser for næringslivet, sier Støre. – Men det skjer ikke av seg selv. Og dette med å bygge landet, som jo er en litt ærverdig ambisjon i norske historieutvikling, det gjelder fortsatt. Men da må vi ha mer kraft og mer nett. Les ogsåVil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok» – Smelle igjen døren for fremtiden Nettselskapene har plikt til å koble alle som ønsker det til kraftnettet. Den siste tiden har flere partier vært skeptiske til den økende etterspørselen særlig fra datasentre. Aasland ønsker ikke å stanse enkelte grupper av forbrukere. – Jeg tror vi skal være veldig opptatt av at vi klarer å knytte til oss den datasenterindustrien som er nasjonalt strategisk viktig for Norge. KI, datalagring og dataprosessering kommer til å være en viktig del av livene våre i årene fremover, og det å overlate det til alle andre tror jeg er en veldig dårlig løsning, sier han. – Så du vil ikke lukke døren for datasentre eller andre store forbrukere? – Det vil være å smelle døren igjen for fremtiden. Men det er ikke all den datasenterinteressen vi ser kommer til å bli etablert i Norge. Mye kommer til å ikke bli etablert. Men jeg er glad for at vi klarer å realisere strategisk viktige datasentre i Norge, sier han. Les ogsåAvviser at NVE er propp: – Feil analyse – Må ha gode prosesser Støre påpeker at det vil være begrensninger i hvor mye kraft man kan dele ut. – Du kan ikke dele ut mer enn du har. Så vi må ha gode prosesser, sier Støre. Ifølge statsministeren er nordmenn i snitt er innom 40 datasentre hver dag gjennom sin digitale aktivitet. – Jeg mener det er en viktig, ny industri. Vi skal bli kjent med den. Men det skal være veldig strenge krav til hva som skal til for å bygge den. Lagring av veldig mye som gjelder deg og meg, jeg er egentlig opptatt av at det kan skje på norsk jord og ikke langt unna, sier Støre.