Regjeringen vil bygge ut kraft og strømnett raskere. –⁠ Må få opp farten, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).Energiminister Terje Aasland (Ap, t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse om nye strømgrep fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB Regjeringen vil kutte byråkrati og forenkle regelverk for å få fart på utbyggingen av kraft og strømnett, opplyser statsministeren og energiministeren.Blant tiltakene er en toårig frist for saksbehandlingen av kraftnett, forenklinger av utredningskrav og raskere inntekter til kommuner fra vindkraftverk.Saksbehandlingen av vindkraften skal flyttes ut av plan- og bygningsloven og inn i en ny lov, noe som skal forenkle prosessene.Mange aktører ønsker seg kraft. Samtidig er naturinngrep omstridte. De siste årene er det bygget ut lite ny kraftproduksjon, og strømnettet mangler kapasitet.Norge er langt unna å øke kraftproduksjonen med 40 terawattimer (TWh) og effektivisere strømbruken med 20 TWh innen 2030, som Energikommisjonen anbefalte i 2023. Saken oppdateres. Fredag legger statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland frem tiltak som de mener skal få fart på utviklingen av kraftsystemet. Ifølge regjeringen er det behov for å kutte byråkrati og forenkle regelverk. Blant tiltakene som legges frem er toårig frist for saksbehandlingen av kraftnett, forenklinger av utredningskrav og raskere inntekter til kommuner fra vindkraftverk. Les også«Hinsides» verdsettelse av Nscale: – Kan bli Akers klart største selskap – Må få opp farten Regjeringen vil blant annet halvere tiden det tar å planlegge og bygge ut strømnett. – Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år, sier statsminister Jonas Gahr Støre. – Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati. Regjeringens kraft- og nettgrep:Tiltak for raskere nett:Ifølge Strømnettutvalget tar det 7-14 år å bygge ut en kraftlinje. Dette ønsker regjeringen å gjøre raskere.Slik vil regjeringen forenkle og effektivisere utbyggingen av kraftnettet:forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.innføre en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker.be Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet.vurdere hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen med områdekonsesjon til å også omfatte tiltak i regionalnettet.Tiltak for mer kraft:Slik vil regjeringen forenkle og effektivisere utbyggingen av kraft:sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart. Regjeringen kommer tilbake til detaljene i statsbudsjettet for 2027.forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land, blant annet ved å fjerne kravet om reguleringsplan.lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven.be kommunene i større grad legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når de legger til rette for nytt stort strømforbruk.forenkle utredningskravene og sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.gi statsforvalteren i oppgave å bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon, samt bidra til gode prosesser for utvikling av strømnett.fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes. De siste årene har det vært begrenset utbygging av ny kraftproduksjon, samtidig som det er lange køer for å få tilgang på mer kraft. Myndighetene har i tillegg fått kritikk fra Riksrevisjonen for manglende utbygging av strømnettet. Det er imidlertid mye motstand mot utbygginger av både vindkraft og kraftlinjer, blant annet fra naturvernere og reindriftsutøvere. Vil legge om vindkraft-regler Regjeringen varsler blant annet at kommunenes påvirkning av vindkraft skal endres, bare få år etter forrige forrige omlegging. Vindkraften ble innlemmet i plan- og bygningsloven i 2023, og kommunene har i dag mulighet til å si nei i flere runder. Nå skal regelverket rundt vindkraften flyttes over i en egen lov. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft skal bestå, men regjeringen sier at den vil gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte og mer oversiktlige for omverdenen. «Kommunenes samtykke skal innhentes før NVE fatter konsesjonsvedtak om vindkraft. Tidspunktet for når samtykket skal gis, vil bli vurdert nærmere i lovarbeidet», skriver regjeringen i en melding. Energiminister Terje Aasland (Ap) påpeker at vindkraft på land er viktig fordi det kan bygges ut raskt og har lavere kostnad enn andre kraftkilder. Det kan også spille på lag med eksisterende vannkraft, påpeker han,. – Vindkraft er den teknologien som raskt kan gi oss mer kraftproduksjon, sier Aasland på en pressekonferanse fredag ettermiddag. Situasjonen i det norske kraftsystemet:Har fortsatt kraftoverskudd: Norge produserer rundt 160 terawattimer (TWh) strøm i året. Ifølge NVE er kraftoverskuddet på rundt 15 TWh i et normalår, men ventet å minke frem mot 2030.Mange forbrukere kommer til: Bare de neste fem årene skal Norges årlige kraftforbruk etter planen økes med 40 TWh (6.300 MW), ut fra det som er reservert av kraft, opplyser NVE i en rapport.Lange køer: Datasentre og annen industri ønsker seg mange titalls TWh kraft, ifølge NVE.Klimamål forutsetter mye kraft: Det trengs mellom 55 og 96 TWh kraft bare til tiltakene som trengs for å nå Norges klimamål for 2050, anslår Miljødirektoratet.Foreslo ambisiøst mål: Energikommisjonen foreslo i 2023 at Norge skulle sette et mål om 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030.Det bygges lite kraft: Det er gitt konsesjon til 0,86 TWh ny kraftproduksjon fra 2021 til 2025. Industriaktører frykter at klimatiltak og industrisatsinger uteblir hvis det ikke bygges ut mer kraft. Les ogsåVil ha flere plikter før vindkraft avvises Mangler kraft og nett Begrenset kapasitet gjør at det ikke er tilgjengelig kraft i nettet rundt Oslofjorden før i 2035. Også i flere andre regioner mangler nettet kapasitet til å koble til nye forbrukere. Tidligere i år varslet Statnett at ingen store kraftforbrukere i Nord-Norge vil få kraft fremover, fordi nettet er fullbooket. Samtidig bygges det knapt ut noe kraft, etter at forrige regjering satte vindkraften på pause i 2019. Energikommisjonen foreslo i 2023 at Norge burde sette et mål om å bygge ut 40 TWh ny kraft innen 2030. I fjor kom det til 0,27 terawattimer (TWh) ny kraft. Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether er blant dem som har vært kritiske til utviklingen av kraftsystemet. – Hvis vi holder på i den takten når vi 2030-målet om 40 TWh økt kraftproduksjon først i 2175, sa Holsether til E24 tidligere i år. Bommer på Stortingets mål:Flere av Norges kraftsatsinger ligger ikke an til å Stortingets mål:Solkraft: Stortingets mål er 8 terawattimer (TWh) innen 2030. Ifølge NVE ligger det an til å bli 1,7 TWh.Energieffektivisering: Norge har mål om å spare 10 TWh i bygninger frem til 2030 fra 2015-nivå, men ligger an til 2,1 TWh, har NVE opplyst til E24.Vindkraft på land: NVE venter ingen ny vindkraft før 2030. Det har i stor grad vært stillstand etter at saksbehandlingen ble stanset i 2019.Havvind: Ventyrs plan om 7 TWh havvind sør i Nordsjøen på 2030-tallet er usikker, ifølge Europower og Energiwatch. Selskapet har søkt om ett års utsettelse. Stortinget krever nye regnestykker for 2 TWh flytende havvind i Utsira Nord. Planlagt havvind ved Goliat-feltet er droppet. Equinor har droppet Trollvind-prosjektet.Vannkraft: Vannkraften ventes å øke med 3 TWh frem til 2030, ifølge NVE.Kjernekraft: Kjernekraft i Norge tar trolig 20 år, ifølge Kjernekraftutvalget. Flere partier ønsker fortgang, mens flertallet på Stortinget har bestilt en stortingsmelding om saken.Gasskraft: Gasskraftverket på Melkøya produserer i dag rundt 2 TWh i året, men skal etter planen legges ned og erstattes med ren kraft rundt år 2030. Les ogsåDette er Aps kraftplan: – Skulle ha startet for 8-10 år siden Publisert: 07.08.26 kl. 13:03Oppdatert: 07.08.26 kl. 13:20