Usman Ahmad MushtaqLege, statssekretær for helse- og omsorgsministeren Foto: Kaia StorvikAvtroppende AUF-leder Gaute Skjervø går med voldsalarm. Det er prisen han betaler for å ha deltatt i en offentlig debatt om rasisme.Publisert: 02.08.2026 20:00I år er det 15 år siden en høyreekstremist drepte 77 mennesker, åtte i Regjeringskvartalet og 69 på Utøya. De fleste av dem var ungdommer i organisasjonen som Skjervø i dag leder. Terroristens radikalisering skjedde i stor grad i en alternativ offentlighet på nettet, der hatet fikk vokse uimotsagt. Terroren startet bak en skjerm. Derfor kan trusler mot en ung politiker aldri avfeies som bare ord på nett.Samtidig har samholdet i Norge kjentes ekstra sterkt denne sommeren. En historisk fotballsommer har gitt folk et ønske om å dele gleden med hverandre, foran storskjermer, i hverandres hjem og på tvers av generasjoner. Kontrasten mellom fellesskapet ute i gatene og hatet i kommentarfeltene er blitt vanskelig å overse.At hatet ikke representerer flertallet, gjør det ikke ufarlig. Men skal vi møte trusselen med riktige tiltak, må vi forstå hvor få som skaper inntrykket av et samfunn i oppløsning.Folk flest er ikke hatefulleDa forskere ved Oslo Met analyserte rundt 300.000 Facebook-kommentarer om muslimer og innvandring, fant de at en liten gruppe svært aktive profiler står bak de fleste av de hatefulle. I en tid med desinformasjon og algoritmestyrte sosiale medier er det lett å tro at kommentarfeltene viser hva folk flest tenker. Gjør vi det, gir vi de mest ekstreme stemmene mer makt enn de fortjener.Som lege og politiker har jeg fått reise rundt i hele landet og møte folk i alle generasjoner. Jeg får ikke møtene mine til å rime med havet av hat på nettet. Under videoen hun la ut, tikket det inn en kommentar: Ble hun sett i bunad igjen, ville hun bli skutt på åpen gateKona mi flyttet fra California til Norge, og på sin første 17. mai gikk hun i bunad. Folk smilte, gratulerte og ville ta bilder med henne hele dagen. Under videoen hun la ut, tikket det inn en kommentar: Ble hun sett i bunad igjen, ville hun bli skutt på åpen gate. Jeg kan være rasjonell på hennes vegne og si at det selvfølgelig ikke kommer til å skje i trygge Norge. Men en slik kommentar veier tyngre enn hundre smil, og det vet de som skriver dem.Plattformene kan forsterke hatetIntegreringsbarometeret viser at åtte av ti nordmenn sier rasisme opprører dem. Tre av fire mener at innvandrere diskrimineres. Mange av de samme er bekymret for innvandring og integrering, og det er ingen motsetning. Det går an å mene at integreringspolitikken må bli bedre og samtidig reagere kraftig på rasisme. Kommentarfeltene kan få det til å virke som om konfliktene i Norge nærmer seg bristepunktet. Det gjør de ikke.Problemet er altså ikke at Norge er fullt av hatefulle mennesker. Problemet er at plattformene gjør et fåtall aktive brukere uforholdsmessig synlige. Sosiale medier er ingen nøytrale møteplasser. Tekgigantene bestemmer hva som løftes frem, og konflikt holder oss lenger på skjermen. Det gir mer trafikk, og det gir næring til dem i samfunnet vårt som lever av å polarisere. Når tekgigantene belønner konflikt, kan ikke ansvaret legges på den enkelte bruker alene.Masseproduserer hatDe som ønsker å spre hat og radikalisere unge, har fått nye verktøy som gjør det enda lettere å skade samholdet vårt. Gravejournalister i The Bureau of Investigative Journalism avslørte nylig hvordan KI brukes til å masseprodusere islamofobisk hat rettet mot britiske Facebook-brukere, finansiert av annonsekroner og produsert av folk langt utenfor Europa. KI gjør at hatet kan lages raskere enn vi rekker å lese det.Hatet på nettet kan derfor ikke ignoreres. Institutt for samfunnsforskning har funnet at mange som opplever hatefulle ytringer, blir mer forsiktige med å ytre seg etterpå. Kvinner og nordmenn med minoritetsbakgrunn rammes hardest. Et ytringsrom der de groveste roper og resten trekker seg unna, er ikke et stort rom. Derfor er dette et demokratisk problem.Løsningen er likevel ikke å stenge ubehagelig debatt, for det er en avgrunn mellom uenighet og trusler. Verktøyene begynner å komme på plass, særlig for barn og unge. Arbeiderpartiregjeringen har foreslått 16-årsgrense på sosiale medier, helseministeren har fått på plass tydelige skjermråd, og skjermen blir dyttet ut av skolen.EU-pålegg skal begrenset hatetMen vi må også gjøre mer for å beskytte resten av samfunnet. EUs regelverk for digitale tjenester pålegger de største plattformene å redusere spredningen av hat. Selskaper som ikke følger opp, risikerer bøter på inntil 6 prosent av global omsetning. Samtidig kommer det egne regler om merking av KI-generert og manipulert innhold, blant annet deepfakes.Ingen land rydder internett alene. Men sammen med EU og de nordiske landene kan vi flytte kostnaden fra dem som deltar i debatten, over på dem som forgifter den. Tekgigantene tjener penger på oppmerksomheten vår, ikke på samholdet vårt. Målet er ikke et debattklima på nett uten uenighet, men et ytringsrom som hverken radikaliserer unge eller truer noen til taushet.