Har vi gitt opp kampen mot radikalisering på nett?Marthe Scharning LundGruppeleder i Oslo Arbeiderparti Foto: Olav OlsenTerroren og ideologien bak 22. juli lever blant oss. Publisert: 22.07.2026 12:14Mange av de barna som så vidt var født da terroristen begynte å skyte ungdom på Utøya 22. juli, er nå gamle nok til å stemme. De er også gamle nok til å ha tilbrakt mye av sin barndom på sosiale medier og gaming-plattformer. Der møter de realiteter som strider mot mye av det vi lovet hverandre etter den mørkeste dagen, tilbake i 2011.Ytterliggående holdninger og voldelig innhold er blitt en del av mediedietten til altfor mange av barna våre. Politiets rapport om cyberkriminalitet fra 2026 beskriver en vekst av ekstreme og voldelige nettsamfunn rettet mot unge. Fenomenet ble først registrert i Norge i 2022, men har økt markert i 2025.Ikke fortidenAftenposten har selv laget en artikkelserie som avdekket at den sadistiske nettsekten 764 nå rekrutterer norske barn, og at grupper som «The Com» radikaliserer særlig sårbare barn. Hverken helseforetakene, barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet eller nødetatene hadde hørt om fenomenet da Aftenposten avdekket det. Bare måneder tidligere etterforsket norsk politi null saker knyttet til 764. I april 2026 var tallet syv.Det er fristende å tenke at terroren og ideologien bak den hører fortiden til, at det er noe avsluttet og forklart. Det er en feilslutning.22. juli-terroristen bygde sitt eget fiendebilde og sin egen identitet i isolerte nettforum, hentet fra internasjonale ekstremistmiljøer, over år, uten at noen så det. Det som gjorde ham mottagelig, var ikke ideologien alene. Det var ensomheten, følelsen av å høre til et sted andre enn i familien og lokalsamfunnet, og et digitalt rom som belønnet stadig sterkere overbevisning med stadig sterkere tilhørighet.Ansvaret kan ikke plasseres på familien alene mot en industri bygd for å omgå nettopp foreldrenes kontroll764 og The Com ser ut til å lene seg på samme mekanismer, bare industrialisert og rettet mot barn ned i 8-årsalderen. Nettverkene bygger rangordninger der barna må eskalere, fra selvskading til vold mot dyr til vold mot andre, for å bli akseptert. De isolerer ofrene fra foreldre og venner, normaliserer det groteske gradvis og gir en følelse av tilhørighet som konkurrerer med skolen, familien og idrettslaget.Formålet er å destabilisere samfunnet ved å normalisere grotesk materiale og ødelegge mindreåriges moral. Det er å bruke isolasjon og digital radikalisering som våpen mot et åpent samfunn.Fra bekymringsmelding til politisk handlingRadikalisering er ikke kun et politisk problem. Det er et samfunnsproblem. Det vokser i sprekker mellom mennesker, i utenforskap, i mangel på tilhørighet, i kroker av internett der ingen voksne ser etter. Men det holder ikke å be foreldre stramme seg opp og være mer påkoblet hva barna holder på med på Roblox og Minecraft. Ansvaret kan ikke plasseres på familien alene mot en industri bygd for å omgå nettopp foreldrenes kontroll.Vi trenger innsats på flere fronter samtidig:Spissede og sterke digitale forebyggingsteam i kommunal regi, som Uteseksjonen på nett, burde vært på plass for lenge siden. Kompetansen finnes, men mandatene følger ikke tidsånden.Tverretatlig kunnskap må på plass før neste avsløring, ikke etter. At hverken barnevern, Bup eller nødetater kjente til 764 da Aftenposten skrev om det, er en varsellampe i seg selv. Helsesykepleiere, lærere og politi trenger felles opplæring i hva denne typen digital utnyttelse ser ut som, slik at et barn som endrer adferd, blir fanget opp før nettverket rekker å isolere det.Teknologiselskapene må ansvarliggjøres i langt større grad. Norge bør vurdere det samme og presse på for at Digital Services Act faktisk håndheves mot plattformene der rekrutteringen skjer, ikke bare mot innhold som allerede er publisert.Internasjonalt politisamarbeid må matche nettverkenes transnasjonale struktur. Nettverkene rekrutterer på tvers av landegrenser gjennom Discord, Telegram og Snapchat. Norsk politi kan ikke bekjempe dette alene innenfor egne landegrenser. Det krever tettere samarbeid med Europol og søsterorganisasjoner i andre land.Når høyreekstremismen har beveget seg bort fra offentligheten og inn i skjulte digitale og transnasjonale nettverk, må vi følge etter for å kunne gjøre motstand. Det er å ta arven etter 22. juli på alvor. Ikke gjennom tomme løfter, men gjennom reell politisk handling.