At min totale ignoranse overfor temaet skulle vise seg å være en fordel, hadde jeg ikke forventet.
Det er mye jeg interesserer meg for. Men gi meg en graf som peker opp eller ned og en fyr i grå dress som starter setningen med «markedet», og øyelokkene mine er allerede godt på vei ned.
26-år gamle meg har alltid tenkt at holdningen har gjort meg ydmyk. Denne litt jeg er ikke så opptatt av sånt jeg-tilnærmingen. Nå lyder setningen mer som et uttrykk for hvor privilegert jeg har vært som har hatt råd til å la være.
For sannheten er at alt rundt meg er formet av kapital. Leiligheten jeg bor i. Makien med Philadelphia og laks jeg nettopp bestilte (igjen). PC-en jeg skriver på. Pensjonen jeg knapt (aldri) har tenkt over.
Så siden jeg allerede sitter godt plantet i dette systemet, kan jeg like gjerne forstå hvordan det fungerer.
