USA har tatt kontroll over Venezuelas oljeressurser etter at de fjernet Nicolás Maduro fra makten, men store deler av oljeinntektene har ikke gått tilbake til staten. Det er ikke kjent hvor syv milliarder dollar i oljeinntekter faktisk havner. Samtaler om Venezuelas vei videre og mulig demokratisk overgang starter i august, men fredsprisvinner María Corina Machado holdes fortsatt utenfor prosessen. – Det virker som et ran på høylys dag, men det har jo også gjort at det har kommet utrolig mye mer «hard cash» til Venezuela det siste halvåret enn det har gjort tidligere, sier UiO-professor Benedicte Bull, som forsker på Latin-Amerika, til E24. Etter at USA i en spektakulær militæroperasjon i januar tok seg inn i Venezuela og kidnappet president Nicolás Maduro, har de tatt kontroll over oljeressursene i landet. Delcy Rodríguez, som var visepresident under Maduro, ble satt inn som fungerende president. Financial Times anslo nylig at USA har samlet inn 13 milliarder dollar i oljeinntekter hittil i år, mens New Yorker har fått oppgitt av en amerikanske tjenesteperson at seks milliarder dollar er ført tilbake til den venezuelanske staten. – Hvor resten av pengene havner, vet vi egentlig veldig lite om. Det var en høring tidligere i uken i utenrikskomiteen, men det kom ingen klare svar, sier Bull. Les ogsåSpaceX-raset: – Fortsatt for høyt priset – Alt de har lagt vekt på Etter at USA fjernet Maduro fra makten, satte de opp et system for oljesektoren som innebærer at de internasjonale meglerselskapene Vitol og Trafigura tok over salg og videresalg av den venezuelanske råoljen. Pengene går så videre til amerikanskkontrollerte kontoer, før det blir gjort overføringer tilbake til den venezuelanske staten. I tillegg ble det gjort lovendringer som innebærer at oljeselskaper kan operere fritt og ta ut profitt, noe det tidligere var store begrensninger på. Benedicte Bull UiO-professor. – Det økonomiske arrangementet er nesten alt de har lagt vekt på hittil. Det har handlet om å få i gang oljeindustrien og sikre økte inntekter til USA og amerikanske oljeselskaper – i første rekke Chevron, men nå kommer det også andre selskaper, sier Bull. I slutten av juni ble også Venezuela rammet av et kraftig jordskjelv, som er ventet å gjøre arbeidet med å få landet tilbake på rett kurs enda vanskeligere. USAs utenriksminister Marco Rubio sa på en pressekonferanse forrige uke at USA har forpliktet seg til opp mot 180 millioner dollar i bidrag til Venezuela, og at de også hjelper landet med å hente finansiering globalt. Venezuelas fungerende president Delcy Rodríguez Foto: LUCAS AGUAYO / AFP / NTB – Mer kompliserte forklaringer Økonomen Fransisco Rordríguez, som er tilknyttet Center for Economic and Policy Research, skriver i et innlegg på X at en av grunnene til avviket på syv milliarder dollar kan være at penger blir betalt rett til partnerne. – Dette ville bare forklart en brøkdel av differansen, fordi disse partnerne har eierandeler på under 40 prosent, og deres salg utgjør ikke hele den venezuelanske oljeeksporten. Det kan finnes andre, mer kompliserte forklaringer, utover muligheten for at USA rett og slett sitter på pengene, skriver han. Venezuela har vært i dype økonomiske problemer i mange år, blant annet med skyhøy inflasjon og lav vekst. – Det som blir stadig tydeligere, er at hovedgrunnen til at Venezuelas økonomiske gjenoppbygging har gått så tregt er at landet – selv om det genererer mer oljeinntekt – ikke får den inn på egen konto, skriver økonomen. Venezuelas tidligere president Nicolás Maduro ble kidnappet i en militæroperasjon i januar. Foto: Adam Gray / Reuters / NTB Samtaler i august USAs utenriksminister Marco Rubio har tidligere skissert en plan for Venezuela som består av tre faser: Først skal landet stabiliseres, så kommer en gjenoppreisningsfase, før det blir en overgangsperiode. På en pressekonferanse forrige uke ble han spurt om situasjonen i Venezuela, der Rubio sa at en gruppe som representerer nasjonalforsamlingen fra 2015 har hatt et møte med overgangsregjeringen til Delcy Rodríguez. 2015-valget har ofte blitt trukket frem som det siste demokratiske valget, der opposisjonen vant to tredjedeler av setene. Regjeringen tok tilbake kontrollen ved å opprette en parallell nasjonalforsamling. – De har blitt enige om å etablere et format og et forum – ikke bare for forsoningssamtaler, men for å starte overgangsprosessen, som er det folket i Venezuela trenger. Jeg tror deres første offisielle samtaler vil begynne den første uken av august, sa utenriksministeren. Dinorah Figuera er regnet som lederen av nasjonalforsamlingen fra 2015. I en uttalelse forrige uke uttrykte den amerikanske ambassaden i Caracas støtte til at nasjonalforsamlingen ledet av Figuera følger opp agendaen sammen med overgangsregjeringen. Figuera har vært i utlandet i åtte år. Hun kom tilbake til Venezuela for en måned siden, skriver den spanske avisen El País. Opposisionspolitikeren María Corina Machado fikk fredsprisen, men foreløpig har ikke fått noen rolle i prosessen i landet. Her med Jonas Gahr Støre. Foto: Lise Aaserud / NTB Uten fredsprisvinneren María Corina Machado, som vant Nobels fredspris i fjor og er regnet som en populær politiker i Venezuela, ser ikke ut til å ha en rolle i prosessen som starter i august. Trump-regjeringen har så langt holdt henne utenfor etter at de fjernet Maduro fra makten. – Hun satt ikke i den nasjonalforsamlingen fra 2015. Så sånn sett kan du argumentere for at det ikke er naturlig at hun er involvert. Men samtidig er det hun som ville ha vunnet valget i 2024, og hun er nok den som flest venezuelanere gjerne ville ha, sier UiO-professor Benedicte Bull.