Regjeringen vurderer nye regler for bransjens mellommenn. Som vanlig er Dagligvare-Norge dypt splittet. Det kan komme nye dagligvaretiltak. Nå er det grossistene som er i søkelyset. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Regjeringen vurderer nye regler for grossistleddet i dagligvarebransjen.Hittil har to rapporter advart mot ulike inngrep i grossistleddet. De store kjedene advarer mot regulering, mens konkurrenter mener det vil være bra for konkurransen. Postjournalen til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) avslører at regjeringen jobber med nye dagligvareregler. Der kan man se at departementet har klart et utkast til forskrift om fullsortimentsgrossister. Vi har tre av dem i Norge. Det er de samme aktørene som dominerer butikkleddet: Norgesgruppen-eide Asko. Coop Distribusjon. Rema Distribusjon. Jobben til en grossist er å være leddet mellom produsent og butikk. De kjøper inn store mengder varer, putter dem på lager og frakter dem deretter til enkeltbutikker. Les ogsåInvesttech-analyse: Kjøp disse aksjene Statssekretær Siri Martinsen (Ap) bekrefter at grossistene er i regjeringens søkelys. – En eventuell regulering krever grundige økonomiske og juridiske vurderinger, og dette jobber vi med nå, sier hun. Nektes ikke tilgang Det er to år siden regjeringen besluttet å gå nærmere inn på distribusjonsleddet i dagligvaremarkedet. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) bestilte da en rapport som skulle finne ut hvor lett eller vanskelig det er for nye aktører å få tilgang til grossisttjenester. Cecilie Myrseth Næringsminister for Arbeiderpartiet. Forfatterne fra analyseselskapet Menon påpekte at Asko i flere tilfeller er det eneste reelle alternativet for små og uavhengige butikker. Rapporten konkluderte samtidig med at det ikke er snakk om så store problemer at markedet bør reguleres. Menon fant ingen tegn til at aktører i bransjen regelrett nektes tilgang. Les ogsåFra hemmelig kjellermøte til utskjelt dagligvaregigant – Vi må gjøre enda mer Myrseth ble imidlertid ikke beroliget. Da Næringsdepartementet i mai i fjor foreslo justeringer i loven om god handelsskikk, ble det samtidig skissert en mulighet for å innføre en plikt for større grossister til å gi uavhengige aktører tilgang til distribusjonstjenester på «ikke-diskriminerende vilkår». Noen måneder senere rettet næringsministeren for første gang offentlig pekefinger mot grossistene. – Vi ser at vi må gjøre enda mer når det kommer til grossistleddet, hvor makten er ganske så konsentrert på de tre aktørene, sa Myrseth. Asko er kjernen hos dagligvaregiganten Norgesgruppen. Foto: Torstein Bøe / NTB Hun ba deretter om nok en utredning, rettet mot «de tre store». Nå var spørsmålet om man burde kreve vanntette skott – med separat drift og økonomi – mellom de ulike virksomhetsområdene hos Norgesgruppen, Coop og Rema. Nok en gang gikk oppdraget til Menon, og nok en gang konkluderte forfatterne med å fraråde inngrep. De mente en slik oppsplitting ville svekke stordriftsfordeler, gi økte kostnader og føre til dyrere mat. Dyp splittelse Som i de fleste andre konkurransefaglige spørsmål er splittelsen i bransjen dyp. Det fikk man igjen se da den siste Menon-rapporten var på høring i vår. Der advarte de store dagligvarekjedene kraftig mot det regjeringen kaller krav til åpenhet. Coop fremholdt at deres effektivitet vil svekkes. Norgesgruppen argumenterte for at dagens system sikrer like priser over hele landet, og advarte om butikkdød i distriktene. På den andre siden krevde leverandører og utfordrere handling. Dagligvareleverandørenes forening (DLF) kom med innvendinger mot Menons frikjennelse av bransjen. For å sikre likebehandling, og at ikke kjedenes egne merkevarer blir favorisert, er det viktig å kunne kreve disse vanntette skottene, argumenterte de. Netthandelsaktøren Oda skrev på sin side at «rettferdig tilgang til grossistleddet er det eneste som er i stand til å true markedsmakten til de tre store aktørene og gi forbrukerne lavere priser over tid». Skrotet forskrift Hva slags regler som vil inngå i regjeringens nye dagligvaregrep, vites ikke. Når forslaget til forskrift er klart, vil neste steg være å sende den på høring. Det vil i så fall være et nytt kapittel i regjeringens årelange forsøk på å legge til rette for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Forrige forskrift som ble foreslått, ble skrotet to år senere. Regjeringen har dermed gått bort fra en idé om å legge seg opp i forskjeller i innkjøpspriser i bransjen, til å rette søkelyset mot en annen del av verdikjeden. – Du kan jo ikke drive butikk uten å ha varer. Så dette er helt åpenbart tiltak som vi er nødt til å komme med, sa Myrseth om grossistgrep i fjor.