Pass kan ikke bli målestokk for hvor glad man er i lokalsamfunnet sitt Foto: PrivatÅ stille til lokalvalg er ikke illojalitet, men ansvar.Publisert: 23.07.2026 16:00Når Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet omtaler kandidater til kommunestyret uten norsk statsborgerskap som en sikkerhetsrisiko, reduserer han demokratisk deltagelse til en uverdig mistenkeliggjøring. Wiborg gjør demokratisk deltagelse til et spørsmål om lojalitet og rikssikkerhet. Det mener jeg er en feilslutning.Etter min mening er det å stille til lokalvalg ikke et tegn på illojalitet, men et uttrykk for vilje til å ta ansvar for lokalsamfunnet man er en del av.Jeg reagerer på Wiborgs uttalelser fordi jeg selv er en av dem han snakker om. Jeg er vara til Bergen bystyre og har både polsk og norsk statsborgerskap. Kommunestyrene behandler spørsmål om skole, eldreomsorg, kollektivtransport, byutvikling og lokale tjenester.Ingen dramatikkMin tilknytning til Norge oppsto ikke den dagen jeg fikk norsk pass. Mitt engasjement i politikken handler om å sette søkelys på utfordringer mennesker med innvandrerbakgrunn møter, og om å bidra til lokalsamfunnet jeg tilhører.Skremselsbildet som Wiborg tegner, finner heller ikke støtte i virkeligheten. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde bare 3,3 prosent av kommunestyrerepresentantene etter valget i 2023 innvandrerbakgrunn. Dette er ingen dramatisk maktforskyvning, men et beskjedent uttrykk for demokratisk deltagelse og representasjon.Wiborg har rett i at EU-borgere og borgere fra land utenfor Europa har ulike rettigheter. Men når han særskilt trekker frem Syria, Afghanistan og Pakistan, kan det skape inntrykk av at enkelte nasjonaliteter er mindre tillitsverdige enn andre. Hvorfor skal opprinnelsesland avgjøre hvem som regnes som en legitim deltager i lokaldemokratiet?Lojalitet til et samfunn kan ikke reduseres til passet man har i skuffen. Frp snakker ofte kritisk om integrering, men integrering handler ikke bare om krav til språk og arbeid. Lokal stemmerett er ikke en belønning for å betale skatt. Det stemmer, men den bygger på at mennesker som har bodd over tid i en kommune, har en legitim interesse i hvordan lokalsamfunnet styres. I 2023 brukte ca. 218.000 innvandrere stemmeretten.Uheldig signalStemmeretten alene garanterer ikke integrering, men deltagelse gir ansvar og mulighet til å forme lokalsamfunnet man er en del av. Forskning fra IMDI viser at den kan styrke senere valgdeltagelse, tilhørighet og politisk engasjement.Wiborgs uttalelse er alvorlig fordi den ikke begrenser seg til en diskusjon om tekniske valgregler. Den påstår at utenlandsk statsborgerskap er koblet til manglende lojalitet til stedet man bor. Med det blir passet en bærer, gjort til målestokk for hvem som kan regnes som legitime deltagere i lokaldemokratiet.Den typen retorikk sender dessuten et uheldig signal til mennesker med innvandrerbakgrunn. Den forteller at selv når man gjør alt samfunnet forventer: lærer språket, kommer i arbeid, engasjerer seg i lokalsamfunnet og ønsker å ta ansvar, er det likevel ikke nok. Tilhørigheten blir noe som stadig må bevises, og retten til å mene noe politisk om egne nærområder i et kommunestyre må stadig forsvares. SelvmotsigelseÅ mistenkeliggjøre politisk innsats og legge til rette for at innvandrere stadig må frikjenne seg fra mistenkeliggjøring, er en oppskrift på mislykket integrering. Når mennesker med innvandrerbakgrunn velger å engasjere seg politisk, burde det være et tegn på at integreringen virker, og ikke en grunn til mistanke.For det er nettopp her selvmotsigelsen ligger. Fremskrittspartiet krever at innvandrere skal integrere seg, men reagerer med mistanke når de faktisk gjør det.Dersom Wiborg krever dokumentasjon for dette, må han også dokumentere at statsborgerskap i seg selv skaper lojalitet, og at utenlandske velgere utgjør en sikkerhetsrisiko.